Tre år med filming av den palestinske landsbyen Masafer Yatta gir et skarpt og rystende innblikk i tragedien som utspiller seg på Vestbredden.

Den delvis norskproduserte og Oscar-nominerte dokumentaren No Other Land er en dypt engasjerende film som gir seeren et nærbilde av den systematiske undertrykkelsen av palestinerne.

Palestineren Basel Adra forsøker å ta et stille øyeblikk med sin vannpipe når den israelske journalisten Yuval Abraham uttrykker sin beundring for ham. Yuval er forbløffet over den psykologiske styrken som kreves for å bo i Masafer Yatta, en landsby som stadig utsettes for angrep fra israelske bosettere. Disse bosetterne har fått fornyet styrke etter at Israels høyesterett besluttet at området skal omgjøres til et militært treningssenter etter to tiårs behandling.

Basel bærer byrden av å skape bevissthet om de daglige overgrepene mot landsbyens innbyggere, samtidig som han forsøker å ta vare på sine aldrende foreldre. Familien hans har bygget opp et enkelt liv gjennom en bensinstasjon, men trues stadig av bosetternes fremmarsj og militærets aksjoner.

En uvanlig fortellerteknikk

I samarbeid med medregissørene Hamdan Ballal og Rachel Szor, presenterer filmen samtalene mellom Basel og Yuval på en måte som går utover tradisjonelle kameravinkler. Yuval ser på Basel med en blanding av vantro og ærefrykt, mens Basel stirrer tomt fremfor seg, fast bestemt på å overleve enda en dag.

No Other Land kunne ikke kommet på et mer kritisk tidspunkt, gitt de pågående grusomhetene i Gaza. Produksjonen ble avsluttet i oktober 2023, idet kaoset brøt ut for fullt. Filmen gir en krystallklar fremstilling av den langvarige kampanjen for å fordrive palestinere fra deres hjemland. Dokumentaren er en av de mest klarsynte skildringene av livet under okkupasjon, der kameraet sjelden forlater Masafer Yatta – like sjelden som Basel selv.

Frihet som kun går én vei

Landsbyen er omringet av israelske sikkerhetskontroller, og Basels bil, med palestinske grønne skilter, hindrer ham i å reise fritt. Samtidig kan israelske biler med gule skilter kjøre hvor de vil. Ironisk nok er bevegelsesfriheten sterkt begrenset for palestinerne, mens israelerne i området nettopp ønsker at de skal forlate stedet. Bulldosere ruller inn for å rive de siste permanente husene eller ødelegge midlertidige skur – alt for å presse beboerne vekk og slette deres krav på hjemlandet.

Nesten ingenting kan gå i arv under slike forhold. Likevel knyttes Basel og Yuval sammen av et velbrukt kamera som Basels familie har brukt i årevis for å dokumentere urettferdigheten de utsettes for. Dette verktøyet blir avgjørende når Basels far arresteres uten grunn, eller når soldater truer med våpen mot dem som protesterer mot rivingene.

En dokumentar som må sees

For dem som lever midt i dette kaoset, er hverdagen utmattende. Men for et internasjonalt publikum gir No Other Land en rystende skildring av de aggressive og systematiske taktikkene som israelsk militær og bosettere bruker. Gjennom skarpe, direkte bilder av en virkelighet som sjelden når kinolerretet, tegner filmen et klart bilde av en brutal okkupasjon.

Til tross for den harde realiteten innbyggerne i Masafer Yatta må utholde, har filmskaperne laget en dyp og tankevekkende dokumentar. De unngår sensasjonalisme og velger i stedet et lengre perspektiv, filmet over tre år. De fanger den konstante frykten og den knusende effekten av å leve under et regime som stadig truer ens eksistens.

Forholdet mellom Basel og Yuval foran kameraet er like avgjørende som deres vennskap utenfor det. De forsøker å holde humøret oppe for hverandre, til tross for det enorme ansvaret Basel bærer – både for sin familie og for å eksponere overgrepene for et globalt publikum via sosiale medier.

Etter år med forsøk på å få internasjonal oppmerksomhet rundt urettferdighetene på Vestbredden, har filmskaperne skapt en film som virkelig må sees. Akkurat nå, mens verden ser på, setter No Other Land det utenkelige inn i ubestridelig menneskelige termer.