I Piken med nålen trer Trine Dyrholm inn i rollen som Dagmar Overbye, Danmarks mest beryktede seriemorder: – Jeg synes det er viktig å vise menneskeligheten, selv i de mørkeste karakterene.

LUZERN: Filmen utforsker makt og avmakt i København for hundre år siden. Dyrholm forteller om utfordringen med å gi nyanser til en mørk karakter – og hvorfor hun først takket nei til rollen.

Filmen var nominert til Gullpalmen ved filmfestivalen i Cannes og var med i sluttheatet for Oscar for beste fremmedspråklige film.

Jeg møter Trine Dyrholm under European Film Awards i Luzern, Sveits, hvor hun er nominert til prisen for beste skuespillerinne, sammen med blant andre Renate Reinsve.

Historien bak filmen

I den danske true crime-verdenen er det ett navn som rager over alle: Dagmar Overbye. Mellom 1913 og 1920 drev hun et ulovlig adopsjonsbyrå som lovet å finne nye hjem til barn av foreldre ute av stand til å ta vare på dem. I virkeligheten tok hun livet av mange av barna hun skulle hjelpe. Det antas at hun drepte mellom ni og 25 spedbarn, og hun ble dømt til døden i en høyt profilert rettssak i 1921.

Filmen forteller historien gjennom Karoline, en ung og gravid fabrikkarbeider som, desperat etter hjelp, søker tilflukt hos Overbye, spilt av Trine Dyrholm. Gjennom deres samspill utforsker filmen de sosiale forholdene i København etter første verdenskrig. Resultatet er en sterk skildring av makt, avmakt og samfunnets mørkere sider.

– Visste du om historien før du fikk manuset?

– Ja, jeg kjente til historien filmen er inspirert av. Det er ikke en direkte biografisk fortelling, men karakteren min er basert på en virkelig kvinne. Jeg hadde allerede lest en bok om henne for mange år siden og leste den igjen som en del av forberedelsene mine til rollen. Så ja, jeg var kjent med historien.

Selvfølgelig har manusforfatter og regissør Magnus von Horn tatt seg friheter for å skape en sterkere narrativ. Historien er ikke en ren biografi; vi opplever den gjennom Karoline. Som du vet etter å ha sett filmen, utvikler fortellingen seg dramatisk derfra.

Derfor sa hun nei i starten

– Jeg leste at regissør og manusforfatter Magnus von Horn fortalte deg om prosjektet før det fantes et manus, og at du først takket nei. Er det vanlig for deg å si nei uten å lese et manus?

– Det handlet ikke om at det manglet et manus, men om hvordan karakteren min, Dagmar, var skrevet. Vi hadde et godt møte, og jeg syntes prosjektet var interessant. Men på det tidspunktet følte jeg at Magnus ikke helt visste hvorfor Dagmar skulle være med i filmen.

Jeg sa til ham: «Hvis jeg skal spille denne karakteren, kan jeg ikke hjelpe deg med å forbedre henne hvis du ikke er tydeligere på hva du vil med henne.» Dagmar var litt for ensporet – nesten som en ren antagonist – og det fungerte ikke for meg.

Jeg ga mange tilbakemeldinger og sa at han enten kunne utvikle karakteren mer eller finne noen andre. Han fikk lignende tilbakemeldinger fra andre, og etter hvert jobbet han og manusforfatteren videre med historien. Det tok tid, men da han kom tilbake til meg med en mer ferdig versjon, kunne jeg endelig se at karakteren hadde fått mer dybde.

Å spille et monster med menneskelige sider

– Jeg følte empati for karakteren din, selv om jeg kanskje ikke burde. Hvordan nærmet du deg en så mørk rolle som Dagmar?

– Jeg synes det er viktig å vise menneskeligheten, selv i de mørkeste karakterene. Dagmar gjør forferdelige ting, men jeg ønsket å vise at det finnes en menneskelig side bak ondskapen.

Jeg liker ikke svart-hvitt-karakterer, slik vi ofte ser i Hollywood. Jeg prøver alltid å legge til nyanser. Når jeg leser en karakter som Dagmar – som er skrevet som tøff og grusom – begynner jeg å lete etter svakhetene hennes, sårbarheten hennes. Jeg vil invitere publikum inn i kaoset hennes.

Dagmar er også et produkt av samfunnet. Hun tror virkelig at hun hjelper disse kvinnene ved å gi dem håpefulle narrativer om barnas fremtid. Selv om hun lyver, overbeviser hun seg selv om at det er sant – det er hennes måte å leve med det hun gjør.

Hun er også mentalt ustabil. Det er øyeblikk hvor hun vet at det hun gjør er galt, men hun skyver det unna. Hun er ekstremt kompleks, og det var det jeg ønsket å få fram – lagene av sinne, frykt og indre uro.

Bygge karakteren gjennom detaljer

– Hvordan jobbet du med alle de små detaljene, som de øyeblikkene hvor leppene dine skjelver?

– Magnus var veldig inspirerende å jobbe med. Han delte tre referanser med meg før vi begynte innspillingen. En av dem var Fagin fra Oliver Twist. Det overrasket meg, for Fagin er en slags showmann – han har en underholdende side, selv om han er manipulerende. Dette inspirerte meg til å gi Dagmar en letthet i tillegg til mørket.

Dagmar er ikke bare hard og nådeløs; hun kan også være leken. Hun arrangerer bursdagsfester og skaper et falskt trygghetsmiljø for kvinnene. Det gir henne en urovekkende dualitet – en blanding av lys og mørke.

Jeg prøver alltid å finne det menneskelige i karakterene jeg spiller. Det gir publikum en mulighet til å forstå, selv om de ikke kan unnskylde, og det er det som gjør en rolle virkelig interessant, sier Trine Dyrholm som seinere i år blir å se i Jeanette Nordahls ekteskapsdrama Begynnelser – om øm kjærlighet og innesperrede frustrasjoner.

Piken med nålen har norsk kinopremiere 4. april.