Til tross for svært ulik bakgrunn oppstod det allerede i barndommen et sterkt forhold mellom de to, og som varer livet ut. Livet deres bygger opp om alle kunstnermyter fra 1800-tallet med et utstrakt sosialt liv. Som alle kunstnere i Europa på den tiden, setter også disse to kursen mot Paris for å oppleve og bli en del av kunstner- og bohemlivet rundt Montmartre og Batignolles.

I Paris speilvendes livene deres – det er fattiggutten Émile Zola som slår gjennom med sine romaner. Han blir rik og berømt, mens maleren Paul Cézanne må leve på almisser fra sin rike familie i Sør-Frankrike. Verden er ikke helt klar for hans impresjonistiske malerier.

Danièle Thompsons film starter i det øyeblikket det oppstår et uvennskap mellom de to. Émile Zola får utgitt kunstnerskildringen «Mesterverket» (1886). Romanen forteller relativt nøyaktig og detaljert om kunstlivet i Paris og handler om en malers strid og anstrengelser for å male det store mesterverket som reflekterer hans talent og geni. Romanen er blitt sett som årsaken til at vennskapet mellom Cézanne og Zola opphørte. Romanen handler om en banebrytende maler som ikke greier å leve opp til sitt potensiale. Det er en personlig, om enn fiktiv framstilling av Cézanne. Cézanne gjenkjenner seg i romanfiguren og han kan ikke tilgi Zola.

Danièle Thompsons film er ujevn. Regissøren gir et vakkert bilde av oppveksten til de to Aix-en-Provence. Det hele fremstår som en idyll med lange solfylte dager i et vakkert landskap. Det handler om to unge menn som vil bli kunstnere på hvert sitt område og støtter hverandre i tykt og tynt. Filmen svakhet er at det hele blir en vakker overflate. Vi kommer aldri helt under huden på de to etter at livene deres er flyttet til Paris. Viktige epokegjørende øyeblikk som Emile Zolas engasjement i Dreyfuss-saken er utelatt.

Cézanne og Zola er en film først og fremst om et livslangt vennskap som brister – kunstnerne Cézanne og Zola blir dessverre en parentes i en ellers vakker film.