Paul Verhoeven (78) er som vin – han blir bare bedre og bedre med alderen. Elle er hans første franskspråklige film – og hvilken film! 

Vi snakker om mannen  bak blant annet Starship Troopers, Total Recall, Robocop, Basic Instinct og Black Book. Michele LeBlanc (Isabelle Huppert) er sjef for sitt eget videospillselskap.  I filmens første scene blir hun brutalt voldtatt i sitt eget hjem. Når voldtektsforbryteren forsvinner, ser hun til katten sin og rydder opp i leiligheten og går på jobb. Hun melder ikke fra om voldtekten til politiet eller snakker med venner om hva som har skjedd. Nei, hun er rolig og behersket og fortsetter som om ingenting har hendt. Det eneste hun gjør i ettertid er å kjøpe seg pepperspray og en øks.

Etter en tid forteller om hava som har skjedd til venninnen Anna  og hennes mann Robert – som Michele har et hemmelig forhold til. Noe hun kjapt angrer, fordi hun ikke ønsker å plage dem.

Hun mottar i tillegg flere trusler. Det er ikke det at hun ikke tar de periodiske truslene og faren for at av hennes voldtektsmannen vender tilbake på alvor, men hun ”undertrykker” disse følelsene og lar ikke det påvirke hennes i hverdagen.

Familielivet hennes er preget av kaotiske tilstander. Sønnen Vincent har fått seg kjæreste –som er høygravid og notorisk utro. Hennes aldrende og vellystige mor har en forkjærlighet for unge menn og tillegg har hun eksmannen –som i seg selv er en prøvelse. Livet til Michele synes å handle om jobb og firma og seksuelle behov som må tilfredstilles enn kjærlighet og hengivenhet. Hun sjonglerer livet sitt gjennom styrerom og kaotiske familierelasjoner.

Elle er en uhyre vellaget thriller som stadig overrasker. Paul Verhoeven lar ikke publikum få det som de vil – han gir motstand og bringer svart humor inn i et ellers alvorlig tema. Men første og fremst tilhører  Elle Isabelle Huppert. Jeg har vanskelig å se andre som kunne ha taklet denne rollen med troverdighet.