«Arrival» – scifi av en annen verden

5

Premieren på Arrival faller sammen med at det i år er 50 år siden Star Trek hadde premiere.

Arrival har en helt annen tilnærming til  sjangeren enn vi er vant til – også i forhold til nyere scifi-filmer som
Independence Day i både 1996 og 2016 utgaven.

I filmen  er ikke invasjonen fra rommet fullt så skremmende. Her er tilnærming annerledes. Her møter vi ikke utenomjordiske aliens som mer eller mindre ligner på mennesker, men tolv fem hundre meter store ellipseformede objekter.

Noe av det beste med Arrival er måten den får aliens til å fremstå som noe ikke-menneskelig – utover grensene for vår forståelse. Villeneuve endrer vår tenkning om hvordan livet i andre verdener kan være. Og dermed justerer han også vår tenkning om hvordan livet på i verden kan være.

I motsetning til andre scifi-filmer foregår ikke handlingen i ute i verdensrommet. Denis Villeneuve er ikke opptatt av eksplosjoner, men av utvidelsen av den menneskelig bevissthet. Helten er ikke en militær som kjemper i rommet, men en språkekspert og en matematiker. Språkeksperten Louise Banks (Amy Adams) blir hentet inn for å undersøke og forsøke å kommunisere med en av ellipsene.

Det store ellipseformede objektet har ingen synlige motorer eller vinduer. Ingen vet hvor det kommer fra eller hva de vil. Myndighetene frykter det verste, men er rådville – så forsvaret får oppdraget.

Oberst Weber (Forrest Whitaker) kontakter Louises og ber om hjelp de å forstår de fremmedes språk. Sammen med matematikeren Dinnelly (Jeremy Renner) skal hun forsøke å forstå skapningen som svever over bakken i Montana. Deres første møte mellom de to ekspertene går ikke så bra. Hun mener språket er hjørnesteinen i sivilisasjonen. Han mener vitenskapen innehar den tittelen.

Denis Villeneuve gir oss ikke full oversikt over det fremmede skip før Louise ser det med egne øyne for første gang. Han viser ikke livsformer som finnes før hun møter dem. Hennes første besøk inne i det fremmede fartøyet er en av de lengste og mest effektive sekvensene. Hendelsen skjer nesten i sanntid; hun entrer en dør som åpnes hver 18 time og får den første kontakten.

Arrival er en lavmælt  film, men den reisen Villeneuve tar seeren på  er tankevekkende og Amy Adams og Jeremy Renner er glimrende i sine roller. Louises ultimate åpenbaring etter hennes tid med disse aliens koker ned til det enkle faktum vi alle instinktivt vet: En dag, og kanskje en dag veldig snart, vil vi dø. Det er ting rundt livet og døden som er ukjente. Vi kan bruke det lille tiden vi har på denne planeten for å finne ut av det – eller vi kan ta vare den tiden vi har.