Det er en rekke gode grunner til å se den spanske satiren av Fernando León de Aranoa. Javier Bardem er verdt kinobilletten alene. 

Bardem spiller Blanco, eieren av Básculas Blanco, et selskap som produserer industrielle vekter. En gang i neste uke vil et team komme innom for å inspisere fabrikken som er  med i konkurranse om å motta en pris for Business Excellence. Han ønsker å vinne den – ikke bare for egoet sitt, men også fordi det vil åpne døren for penger fra delstatsregjeringen.

Blanco er den typen sjef som ser på sine ansattes problemer som sine egne, men ikke uten øye for hvordan det kan tjene ham i fremtiden. Han går i gang med å rette opp ubalansene på arbeidsplassen sin på ulike måter; men hans innblanding og hang-up på den nye praktikanten Liliana (Almudena Amor), vipper til slutt vekten ytterligere i ugunstig retning, noe som drar ham inn i et spiral av problemer.

Filmen er delt inn i ukedager. Hver dag ser det ut til at problemene eskalerer– noen pågående, noen nye. Når hans forsøk på å sortere ut de ulike ansatte problemer – ender det i flere komplikasjoner. Situasjonen begynner å bli svett for Blanco som har som mål å rydde opp i alle problemene før jurye for Business Excellence-prisen dukker opp.

Problemer på rekke og rad

Aranoas smarte manus holder handlingen i gang sømløst og underholdende. Med hvert nytt problem, stort eller lite, endres situasjonen på fabrikken og Blanco sliter med å holde orden i hierarkiet.

Uken starter med et stort problem. Jose (Óscar de la Fuente), som ble oppsagt på grunn av nedbemanning, vil ha jobben tilbake. Han har ikke lenger råd til boliglånet og går ikke stille i dørene. Han oppretter rett og slett sin egen protestleir over gaten til fabrikken – noe som ikke  ser bra ut når juryen til konkurransen skal komme. Det setter igjen sikkerhetsvakten Román i en stressende posisjon, ettersom han står ansikt til ansikt med sin tidligere kollegas elendighet hver dag.

Inne på fabrikken dukker det opp flere problemer. Blancos produksjonssjef og barndomsvenn Miralles (Manolo Solo) er plutselig veldig distrahert og forårsaker problemer og forsinkelser på grunn av hans ekteskapelige problemer. Den unge logistikksjefen Khaled (Tarik Rmili) går mer enn gjerne inn og overtar mens Miralles er for oppslukt av sine personlige problemer til å legge merke til det.

I den andre enden av spekteret er Fortun, som har jobbet som sveiser siden Blancos fars tid. Han henvender seg til Blanco for å få hjelp av ham med å redde sin tenåringssønn som henger med et dårlige venner og har havnet i problemer.

Og så er det en ny trio med kvinnelige praktikanter, inkludert den herlige markedsføringsspesialisten Liliana (Almudena Amor), som Blanco fatter interesse for.

Glimrende roller

Aranoa har fått med seg en solid rollebesetning ledet av Javier Bardem i rollen som bedriftseieren hvis smil og omsorgsfulle fasade skjuler en kapitalistisk kjerne. Hans rolletolkning gjør denne satiren til en karakterstudie. I hendene til Bardem blir Blanco like omgjengelig og tiltalende som han er manipulerende. Han er ikke en tegneserieklisje av en råtten kapitalist. Ikke engang i nærheten. Og han er ikke den eneste manipulatoren i gruppen.

Det er mye å glede seg over i denne glatte satiren som var den store vinneren da spanjolene delte ut sine Goya-priser sist år. Ikke minst måten karakterene avslører sine egne banale ondskaper og ambisjoner – men det er Bardems innsats som er bærebjelken.

Rollen som Blanco er den siste i Bardems katalog over slemme gutter som er så overbevisende at du nesten glemmer hvem du bør heie på.