Thomas Vinterberg vokste opp i et kollektiv på 70-tallet , og filmen er da også delvis bygd på hans egne oppvekstopplevelser i et kollektiv i en av Københavns forsteder.

Det begynner med at Erik (Ulrich Thomsen)og Anna (Dyrholm) får mulighet til å kjøpe hans store barndomshjem. Han underviser på arkitekthøyskolen mens hun er nyhetsanker på tv. Med seg har de datteren Freja.

Etter hvert flytter en rekke av deres venner inn i kollektivet. Det er en gjeng bestående av intellektuelle som har startet et felles liv i den store villaen – åtte voksne og to barn. De lever et felles liv som én stor familie.

Livet er herlig, inntil Erik forelsker seg i Emma (Helene Reingaard Neumann) – en av hans egne studenter og vil at hun skal flytte inn i kollektivet – uten at Anna flytter ut. Det som først og fremst er en kollektiv historie utvikler seg mer og mer til et trekantdrama. Hele fundamentet til kollektivet blir nå satt på prøve. Det handler nå mer om å miste en annen i fellesskapet. Samtidig setter datteren Frejas forhold til foreldrene på prøve. Som vanlig er det barnet som rammes hardest når familien splittes opp, og Freja sliter med å takle situasjonen som har oppstått.

Manuset til Kollektivet er skrevet av Thomas Vinterberg sammen med Thobias Lindholm – basert på et teaterstykke Vinterberg satt opp på nasjonalteateret i Wien. Sammen har de to tidligere skapt suksesser som Jakten og Submarino. Med Kollektivet har de to lykkes igjen.

Skuespillerprestasjonene er solide, men det er takket være Trine Dyrholm at filmen løftes. Hennes evne til å utrykke de menneskelige følelser som oppstår etter hvert som historien utvikler seg er en gullmedalje verdig. Filmen er et glimrende tidsbilde av 1970-tallets drømmer og relasjoner. Det hele filmet i Vinterbergs karakteristiske virkelighetsnære stil og er et glimrende tidsbilde av en tid som var.