Sjelden har film skapt mer lokalt rabalder enn Kristiansandsfilmen Perleporten. Bare traileren var nok til at lokalpolitikerne tok til leserbrevspaltene i Fædrelandsvennen og tok avstand fra filmen.

Årsaken er at hovedpersonen i filmen, Trond (Morten Løge), som portretteres i filmen, ligner mistenkelig på den lokale kristne konservative forretningsmannen Einar Øgrey Brandsdal, som var svært aktiv ved forrige kommunevalg hvor han var en av mennene bak Facebook-siden Sørlandsnyhetene, som kom ut med mange udokumenterte påstander under valgkampen.

Filmskaperen Jonas Matzow Gulbrandsen debuterte som spillefilmregissør for seks år siden med den glimrende skrekkfilmen Skyggenes dal. Det er med andre ord ingen tvil om hans talent. Nå går han videre til satire, hvor historien ligger tett opp mot virkelige hendelser i den konservative Sørlandsbyen Kristiansand, som er sterkt preget av både religion og gamle penger. Ja, byen har til og med sin helt spesielle lukkede menighet, Samfundet – de såkalte lommelendingene, som driver sine egne kristenkonservstive skoler og ekskluderer og fryser ut enhver som ikke følger deres strenge kodeks. Byens borgerskap søker seg til Klubselskapet Foreningen som ble stiftet i 1824, og er en herreklubb etter engelsk mønster.

Finner Jesus

Trond, hovedpersonen, sliter når vi først møter ham. Han søker tilflukt i trav og nettgambling. Han sliter også på hjemmebane. Han og kona (Miriam Myrthel Pedersen) ønsker seg barn, men hans sædkvalitet holder heller ikke mål.

Trond finner imidlertid en vei ut av problemet – han finner Jesus. I tillegg oppdager han nettets muligheter. Han tester ut nettauksjoner og oppdager at salget av billigprodukter på nettet endrer seg. Salget hans tar av, og pengene strømmer inn – og han klatrer oppover den sosiale rangstigen etter hvert som millionene strømmer inn.

For sørlendinger

Matzow Gulbrandsen vil mye med filmen, og det er ingen tvil om at den kommer til å fylle kinosaler i Kristiansand-området, hvor folk både kjenner igjen hovedpersonene og kan relatere seg til historiene. Utenfor kjerneområdet vil den nok fungere dårligere. Manuset er for lite gjennomarbeidet, og det hele blir veldig omstendelig. Filmskaperen gir oss handlingen i små doser og utbroderer den til det ekstreme. Han våger ikke å overlate noe til seerens fantasi. Dette gjelder spesielt når Trond og et par lokalpolitikere setter kursen for Romania for å dokumentere at de rumenske tiggerne i Kristiansand sitter på enorme villaer i hjembyen.

Satire er en vanskelig kunst. Den er helt avhengig av et solid manus og tempo. Dessverre mangler denne filmen dette. På den andre siden, sjelden skaper en film så mye rabalder som Perleporten har gjort i Kristiansand. Her viser at Matzow Gulbrandsen at kinofilmen fremdeles kan sette dagsorden – i hvert fall i Kristiansand.
>