Innen rekkevidde

– Det er viktig at vi stiller spørsmål ved denne måten å drepe på, hvor man kan sitte på den andre siden av kloden og trykke på en knapp uten å risikere egne tropper på bakken.

Det er ikke hverdagskost at en norsk dokumentar fanges opp på radaren av en stor amerikansk TV-serie, men dette er altså tilfellet for Drone. Det hele startet med et samarbeid med The Guardian som gjorde et oppslag om filmen på bakgrunn av dens avsløring av den hemmelige CIA-skvadronen som styrer dronene i krigen mot terror. Filmen belyser forholdene på begge sider; Menneskene som lever i frykt for angrep i Pakistan, og de unge pilotene som sitter i en bunker på den andre siden av kloden og trykker inn den fatale knappen.

– Dette gav oss et bluss i amerikansk presse, og en dag kom det en henvendelse fra produsentene bak Homeland. At det ble et kriterium for samtlige av seriens manusforfattere å se filmen er utrolig kult, og jeg synes de gjør en god jobb med å fortelle historien også fra ofrenes ståsted. Selvfølgelig på Hollywood-måten, men det er kjempebra at de får tematikken ut til publikum, forteller Hessen Schei.

– Har CIA sett filmen?

– Det har de, og de ser den sikkert jevnlig, svares det raskt med et lurt smil.

Nerdenes inntog

Idéen til Drone kom mens Tonje Hessen Schei jobbet på sin forrige dokumentarfilm, Play Again. Der retter hun søkelyset mot amerikanske ungdommer som bruker mer tid på å sitte klistret fremfor en dataskjerm enn ute i den virkelige verden. Underveis kom hun over en historie om en ungdom som hadde droppet ut av High School og sluttet seg til militæret. Der ble han satt til å være dronepilot uten å få særlig trening.

– For meg var det helt sprøtt at ungdommer som sitter og dreper for poeng plutselig skal ta livet av virkelige mennesker på den andre siden av kloden. I USA har videospill i lang tid vært brukt som rekrutteringsverktøy, så jeg begynte å se nærmere på det tette samarbeidet mellom spillindustrien og militæret, forteller den kinoklare dokumentarfilmskaperen når Cinema møter henne på Filmens hus.

– I en moderne krigføring er det kommet et behov for en ny type krigere, og vi kan snakke om en slags «Revenge of the Nerds» der Top Gun-pilotene i stadig større grad må vike plass for videospill-nerdene som sitter med den typen kunnskap som trengs i dag. At dette skjer uten at vi har debatt rundt det og tenker oss nøye gjennom hva det innebærer, er skremmende.

Unge rekrutteres på spillmesser

Tonje Hessen Schei mener det er bekymringsverdig at militæret i det hele tatt får lov til å rekruttere på spillmesser, en plass der ungdommer drar for å ha det gøy.

– Unge gutter ned til tolvårsalderen sitter og spiller krigsspill og plutselig står militære side om side og selger krig som lek, og arrangerer konkurranser. For meg er det helt hårreisende og ganske usmakelig, og farlig i forhold til hvordan vi ser på krig.

– Er Ola og Kari Nordmann klar over at det norske Cyberforsvaret er en av sponsorene bak The Gathering på Hamar?

– Nei, jeg tror ikke det. Det er jo masse presse der, men det blir sett på som en flott kobling. Det er klart at Cyberforsvaret trenger dyktige folk fra dataverden, men er det virkelig greit at de drar på en spillmesse rettet mot ungdom? Hva skjer når det blir snakk om dronepiloter? Man har jo begynt å utdanne dronepiloter i Tromsø så dette er bare begynnelsen. Det er nå vi kan ta tak i det.

Obama-administrasjonens løgn

CIAs dronekrig i Pakistan er en del av den amerikanske «Krigen mot terror» som startet etter 11. september 2001. Angrepene omfatter også Jemen og Somalia, og det utalte målet er å drepe Taliban- og al Qaida-medlemmer som truer den amerikanske sikkerheten. I filmen henvises det til Bureau of Investigative Journalism som oppgir at mellom 2537 – 3646 mennesker blitt drept i droneangrep. Kun 49 av disse er bekreftede terrorister av «high-value».

I 2012 sa Barack Obama at de høye sivile dødsfallene ikke stemmer, og at dronene er veldig presise. Men i april 2013 la The Atlantic frem bevis på at Obama-administrasjonen bevisst har villedet amerikanerne når det gjelder dronekrigen. Her hjemme i Norge opplever Tonje Hessen Schei at det få som har satt seg inn i hva bruk av droner innebærer.

– Slik jeg ser det er det blitt sneket inn bakdøra og blitt en del av normalen. Droner er blitt presentert som et effektivt våpen og folk har godtatt at det kanskje er den beste måten å bekjempe terrorisme på uten å stille så store spørsmålstegn ved hvordan de blir brukt, hva slags type våpen det er, eller hvilke nye juridiske og etiske spørsmål dronekrigen reiser. For meg så er det kanskje den viktigste utfordringen vi står overfor i dag fordi jeg mener det har forandret krigføring.

– Hvorfor reagerer ikke vestlige ledere sterkere på amerikanernes bruk av droner, når det så tydelig rammer sivile i større grad enn høyprofilerte ledere av terrororganisasjoner?

– Det var George W. Bush som startet droneprogrammet, og om Bush hadde vært president i dag så ville det vært en annen låt i fløyta rundt omkring i verden. Men jeg tror Obama kom seg ganske gunstig unna ved å kjøre hele dronekrigen under CIAs hemmelige paraply slik at det ble umulig å få noe informasjon om hva det var som foregikk. Det tok lang tid før Obama fikk kritikk, og fremdeles støtter rundt 60 prosent av amerikanerne dronekrigen.

– USA brant seg kraftig da de gikk til krig i Irak, så det ville vært vanskelig å få støtte for å gjøre en ordinær krigføring. Jeg er redd denne teknologien gjør det veldig enkelt å gå til krig, hvor du senker terskelen og tar bort risikoen. Det blir en enkel måte å drepe folk på der du ikke trenger å lage så mye oppstyr eller ha støtte i folket for å gjøre det.

Pilot mottok drapsdiplom

Drone kan skilte med en imponerende liste høyprofilerte intervjuobjekter, blant annet John Bellinger III, som tjente som juridisk rådgiver under Bush-administrasjonen, og Lawrence Wilkerson, stabssjef for Colin Powell da han var utenriksminister. Men å komme i kontakt med selve dronepilotene var ingen enkel oppgave.

– Man blir jo litt besatt av at dette skal man få til, og jeg ringte Pentagon og US Air Force Hollywood sikkert tusen ganger mens jeg la igjen beskjed etter beskjed på telefonsvareren. Jeg ble fortalt at jeg ikke kunne søke om tilgang før filmen var fullfinansiert, men TV-selskapene ville ikke komme ombord før jeg hadde en pilot. Løsningen ble å kontakte alle journalistskolene i USA og annonsere etter praktikanter som kunne hjelpe oss med å lete via sosiale medier og gå inn bakdører.

Til slutt kom de i kontakt med Brandon Bryant, en tidligere droneflyver som i et intervju med Der Spiegel fortalte om det han hadde vært med på. I seks år hadde han jobbet i en container uten vinduer i New Mexico og Nevada, hvor han og hans kolleger satt fremfor 14 monitorer og fire tastaturer. Når han trykket inn knappen, døde noen på den andre siden av kloden.

– Han er den piloten som antagelig har kjørt mest droner i den perioden han var inne og ble fullstendig sjokkert over hvor råttens systemet var. Da han var ferdig, fikk han nærmest et diplom som viste at han hadde deltatt i operasjoner som til sammen hadde kostet 1626 mennesker livet. Han gikk inn i militæret som personlig kristen og patriot, og mistet troen på det meste mens han var i tjeneste.

En del av Guds plan

I tiden etter intervjuet i Der Spiegel ble Brandon Bryant utsatt for et enormt mediekjør. Han mottok drapstrusler fra andre piloter og gikk til slutt nærmest under jorden. Han sliter fremdeles med store posttraumatiske traumer i forhold til det han har gjort.

– Vi brukte rundt ni måneder på å bygge tillit, og da vi kom hjem til ham var han fremdeles veldig skeptisk. Men så forsto han at vi ønsket å gå bak historien og fortelle det store bildet, og dermed slapp han oss inn. Brandon er utrolig modig som står fram og hans historier fra innsida av droneprogrammet er viktige for å forstå hva som egentlig skjer. Han gir mye av seg selv og det har vært sterkt å jobbe så tett på noen som er såpass preget av det han har gjort.

– Fikk han ingen form for oppfølging underveis i tjenesten?

– Det å trenge psykolog eller noen å snakke med blir sett veldig ned på i det amerikanske militæret. Brandon kom i tillegg inn såpass tidlig i droneprogrammet at de ikke hadde tenkt godt nok gjennom følgene av å drepe på denne måten for så å forlate bunkeren og være en del av et sivilsamfunn som ikke vet hva som foregår eller hva du driver med. Fremfor å få snakke med psykolog ble pilotene henvist til prester som fortalte at det er en del av Guds plan.

Frykten for klar og blå himmel

Drone fokuserer på USAs angrep i Waziristan, en fjellregion i det nordvestlige Pakistan på grensen til Afghanistan, hvor tilstedeværelsen av Taliban har vært gjenstand for internasjonal bekymring. USA har aldri erklært krig mot Pakistan, og «krigen» blir derfor av mange sett på som kontroversiell og ulovlig. I filmen møter vi mennesker som lever i frykt for dronene som gjerne kommer når det er sol og fint vær, samtidig som vi introduseres for to menneskerettighetsadvokater som kjemper ofrenes sak.

– Det har vært utrolig inspirerende å jobbe så tett på Clive Stafford Smith og Shahzad Akbar som står opp mot CIA, den pakistanske og den amerikanske regjering. De greier å mobilisere hundre tusenvis av mennesker ut i gatene i Pakistan og marsjere mot Waziristan. De klarte å skape en spydspiss som gjorde at den pakistanske regjeringen ble tvunget til å ta saken opp i FN, og det ble såpass stort fokus fra internasjonal media at USA måtte roe seg ned.

– Faktisk ble det en stans i droneangrep i cirka et halvt år som følge av all oppmerksomheten. Men så var det nytt valg, Pakistan fikk ny regjering og nye avtaler, og nå er angrepene blitt trappet opp igjen.

Norge utvikler og selger droneteknologi

Tonje Hessen Schei synes droneteknologien har mange muligheter og fordeler, men når de brukes til å drepe så får vi helt andre utfordringer som hun mener vi ikke har tatt tak i. Det blir etter hennes mening for lett og det endrer reglene vi har for krig og menneskerettigheter.

– Droner er et billig og enkelt våpen å produsere og det er lett å trene opp folk. Da vi begynte med filmen var det kun en håndfull land som var interessert, mens nå er det over 80 land som har kastet seg på droneteknologi. Norske Kongsberg Defense ligger ganske langt fremme på dette feltet, de er aktive i NATOs droneprogram. Chemring Nobel i Hurum lager drivstoffet til missilet som dronene bruker. I tillegg har vi investeringer i selskaper som CIA benytter seg av.

– Er det noen vei tilbake fra denne utviklingen?

– Nei, jeg tror ikke det. Vi har kommet såpass langt nå og teknologien amerikanerne bruker er bare begynnelsen. Allerede ligger det våpen på tegneblokka som er noe helt annet og med større autonomi.

Tonje Hessen Schei håper Drone får folk til å begynne å tenke seg om, til å stille spørsmålstegn ved mediedekningen av dronekrigen og se på hvordan droner har forandret vanlig krigføring.

– Er dette en måte vi synes det er greit å gå til krig på? Skal man kunne drepe tusenvis av mennesker utenfor erklærte krigssoner uten å stå ansvarlig for det eller fortelle hvem som blir drept og hvorfor?

– Til slutt synes jeg det er kjempeviktig at vi ser på hvilken teknologi som ligger foran oss. Jeg håper filmen ikke bare kan engasjere til debatt, men også til handling.

FAKTABOKS

DRONE

 En drone er et samlebegrep for fjernstyrte, ubemannede fartøyer.

 Militære droner brukes til å samle etterretning av militær relevans og å bære og avfyre våpen, uten å risikere livet til egne soldater.

 Sivile droner brukes til blant annet hobbyfotografering og kommersielle videoproduksjoner.

 Droner ble først brukt under første verdenskrig. Disse var store modellfly som frem til andre verdenskrig ble brukt til å trene skyttere på luftvernartilleri.

 Israel og Israel Aircraft Industries har vært forgjengere innenfor moderne droner, med systemer i tjeneste så tidlig som 1982.

 USA har tatt opp arven, blant annet ved å kjøpe IAI Pioneer, og senere utvikle sine egne systemer.

(Fra Wikipedia)