Kinoaktuelle Alle må dø er en slasherfilm som spiller på undersjangerens masketradisjon. Men hva er det som får slasherfilmen og dens maskebruk til å fortsatt fungere etter 40 år?

Tidlig skrekk

I skrekkfilmens tidlige fase på 1920-tallet var det fokus på det gotiske med vampyrer som Nosferatu (1922) eller filmatiseringer av populære romaner som den vansirede og maskekledde Operafantomet (1925). På 1930-tallet var filmene fortsatt dominert av overnaturlige monstre som Frankestein (1931) og Dracula (1931). 1950-tallet var dominert av den kalde krigen mellom øst og vest og mellom kapitalisme og kommunisme. Filmer som Tingen fra en annen verden (1951) spilte på frykten for en usynlig fiende og trusselen fra det ytre rom ble metaforen for kommunister og atomvåpen. På 1960-tallet var seriemordere den nye frykten og skrekkfilmer som Peeping Tom(1960) og Alfred Hithcocks Psycho (1960) gjorde sjangeren mer realistisk og menneskelig.

Slasher

Slasher kommer fra ordet slash, som kan oversettes med hugge, flenge, skjære eller rispe opp. Begrepet brukes om filmer hvor fokus ligger på disse handlingene samt selve drapsakten. I tillegg til å bygge videre på Psycho, som var basert på den reelle seriemorderen Ed Gein, henter også sjangeren inspirasjon hos italienske Dario Argento og hans giallo-filmer. En av de første maskekledde ikonene i sjangeren finner vi i Tobe Hoppers Motorsagmassakren (1974). Her svinger Leatherface sin motorsag skjult bak en maske laget av sine ofres hud. Flere filmer på 1970-tallet handlet om psykisk terror rettet av og mot mennesker og de distanserte seg fra det overnaturlige monsteret.

Halloween

Sjangerens gjennombrudd kom da en produsent fikk ideen om å lage en film om en barnevakt og en morder. Ettersom feiring av Halloween ikke hadde blitt brukt på film tidligere, så ble dette filmens tre premisser. Regissør John Carpenters Halloween (1978) var en ny type film hvor trusselen var mannen i gaten. Dette var en slags indre trussel, hvor drapsmannen truet det tilsynelatende fredelige nabolaget med stakittgjerder og pene hager. Filmen er ikke forklarende og utbroderer ikke motivet til drapsmannen Michael Myers, bortsett fra at han har en tydelig fetisj for å drepe barnevakter og ikle seg masker. Carpenter hadde sett franske Øyne uten ansikt (1960) og ønsket at morderen hadde en lignende maske. Økonomiske begrensninger førte til at det ble kjøpt inn en Kaptein Kirk-maske som ble sprayet hvit, hullene til øynene ble endret og de gjorde noen endringer på håret.

Imitasjonsbølge

De store studioene ble tilbudt filmen, men alle takket nei. Filmen ble sluppet som en uavhengig film og ble etter hvert en megasuksess. Halloween ble laget for $300,000 og skulle spille inn over $70 millioner. Med sin maskekledde morder skapte Halloween en presedens for en bølge med imitasjoner hvor studioene som takket nei nå forsøkte å skape egne suksesser. Fredag 13 (1980) er kanskje den mest kjente kopien, men ikonet Jason er hovedperson først i andrefilm og hockeymasken tar han på seg først i tredje film. Terror Train (1980) var i korte trekk Halloweenom bord på et tog hvor maskekledde studenter gradvis drepes av en morder. My Bloody Valentine(1981) var en unnskyldning for å lage samme type film på en annen høytidsdag. I The Funhouse(1981) av Tobe Hooper drepes tenåringer av en maskekledd morder på et karneval og dermed er sirkelen sluttet til Hell Fest.

Hell Fest

I Hell Fest skal seks unge voksne utfordre skjebnen på et omreisende tivoli med skrekktematikk. Blant de mange andre hundre publikummerne og arbeiderne skjuler en morder seg bak en maske. Kulissene er omfattende og svært detaljerte, det er nesten som at filmen markedsfører et ekte skrekktivoli. Filmen følger sjangerens premisser med sin maskekledde morder ned til minste detalj. Dette er klassisk opptrapping gjennom 90 minutter med en gradvis nedskjæring av den ungdommelige besetningen. Spesialeffektene holder absolutt mål, men den er ikke for voldsom i uttrykket slik de gradvis ble i 1980-tallets bølge. Dette er hovedsakelig jump-scares laget for det noe yngre publikummet.

Maskens betydning

I klassisk forstand brukes masker for å beskytte seg, for å skjule seg eller for å virke skremmende. Og det er nettopp dette som har vært noe av årsaken til at de ikoniske karakterene fra de klassiske slasherfilmene har tålt tidens tann. De har et lett gjenkjennbart uttrykk som gjør de kule. Men mye av undersjangerens suksess i dag skyldes også den ironiserende og etter hvert parodierende bølgen som kom på slutten av 1990-tallet.

Den ironiske slasher

Reglene som ble etablert i Halloween skulle to tiår senere fornyes av Wes Craven som var en av skrekkfilmens pionerer med The Hills Have Eyes og The Last House on the Left (1972). Med Skrik(1996) og dens to første oppfølgere leker han med konvensjoner dannet over tid og lar skuespillerne referere til både sjangerens filmer og karakterer og dens uskrevne regler. Den ironiske bølgen fortsettes med Fryktens Sommer (1997), Fryktens Sommer 2 (1998), og Urban Legend (1998), men går mot slutten når formelen blir overbrukt. Det hele ender i en bølge med filmer som parodierer de ironiske med blant andre Scary Movie (2000), Shriek If You Know What I Did Last Friday the Thirteenth (2000) og Scary Movie 2 (2001).

Norsk slasher

Den norske slasherfilmen startet forsiktig med Villmark (2003) hvor en gruppe unge mennesker jages av en ukjent morder. De er isolert på et øde sted i utmarken hvor telefoner og annen teknologi er enten fraværende eller til liten nytte. Med Fritt Vilt (2006) fikk norsk sjangerfilm for alvor internasjonal oppmerksomhet. Dette var en rendyrket slasherfilm som fulgte de klassiske reglene til punkt og prikke, og hvor Ingrid Bolsø Berdal ble den siste overlevende sterke kvinnen som måtte kjempe mot den maskerte Fjellmannen ikledd pels og vintermaske. Serien klarte ikke å utnytte sitt potensiale og fikk kun to oppfølgere. I fjor kom den foreløpig siste norske slasherfilmen Juleblod. Her var morderen kledd i et nissekostyme og følger dermed tradisjonen for sjangerens høytidstematikk.

Ny bølge?

Sjangerens status i dag består av mer sporadiske eksempler. The Strangers (2008) med Liv Taylor tar utgangspunkt i et par som befinner seg i et noe isolert feriehus. Uventet blir de terrorisert av maskerte drapsmenn uten motiv. Filmen hadde også nylig en oppfølger. Skrik 4 (2011) klarte ikke å starte en ny bølge, men klarte overgangen til TV-serie. Vellykkede Your´re Next (2011) var i maskebruk lik The Strangers, men kunne by på et annerledes finurlig vri. Etter Hell Fest kommer høstens andre slasherfilm; Halloween. Og hvis man tar den første originalfilmen i betraktning kan det hende at de store studioene også denne gangen ønsker å starte en ny bølge med imitasjoner.