Sigrid Bonde Tusvik går til filmen. I den kinoaktuelle animasjonsfilmen KuToppen går hun inn i morsrollen – som litt harry ku med egen milkshake-bar.

Sigrid Bonde Tusvik er i alle kanaler, egen avisspalte, podkast, standup og nå også filmskuespiller i animasjonsfilmen KuToppen. For øyeblikket er Sigrid Bonde Tusvik og Lisa Tønne på turné sammen med «Tusvik og Tønne på oppdragelsesreise». Showet har fått nærmest panegyrisk mottakelse blant anmelderne.

KuToppen er det ikke hennes første møte med filmbransjen, til tross for at det er på  helt andre områder hun først og fremst har gjort seg kjent.

– Vi spilte inn filmen da jeg var ganske forkjølet, så dat passet ganske bra – sånn Siv Jensen stemme. Vi fant ut at hvis sto og innmaginært holdt en sigarett, så hadde vi karakteren til moren. Hun er litt harry og eier en milkhakebar – og så har hun bare sånn pulvermilkshake. Stedet er ikke Teddy´s Soft Bar materiale. Hun går jo i leopardbukser osv. Jeg husker vi hadde jo sånne mødre i klassen på barneskolen. Jeg har prøvd å tenke tilbake på de litt enkle damene som har det mye gøy.

Søt historie

– Hvor tidlig kom du inn i prosjektet?

– Jeg kom nokså tidlig inn og synes det har vært en morsom prosess å være med på. Det er jo en søt historie. Det er jo også litt spesielt å lage film på denne måten, for vi er alltid alene i studio og møter ikke de andre rolleinnehaverne . Det er litt trist fordi det er alltid gøy å lese mot hverandre.

– Jeg satt og så på cv´en din. Filmkarrieren din er jo førs og fremst Hjelp, vi er i filmbransjen! 

– Det er sant. Der spiller jeg meg selv. Det er vel den eneste filmen jeg har vært med i tillegg til noen Hotell Cæsar episoder i 2000. I Hjelp, vi er i filmbransjen! spilte jeg en sint manager. Jeg tror jeg var type castet. Det var jo et slag venneprosjekt. Den ble jo heldigvis  ”reddet av 22. juli” som jeg bruker å si. Vi kunne i ettertid bruke det som unnskyldning. Vi hadde jo premiere på filmen 22. Juli. Den  floppet jo fullstendig. Da er det jo godt å ha en unnskyldning for de som lagde den. Vi andre vet jo at den var dårlig. Hvis man ser den som en Dis-aktig film så var den jo ganske kul – i hvert fall hvis man tar på seg ironibrillene når man ser den. Det er jo alltid gøy å ha vært med på noe som står ut. Det er neste gøyere å være nederst på terningen enn å få en firer.

Tidlig krøkes

Allerede nå har begynt å ta sin toåring med på kino. Hennes egen første filmopplevelse var tegnefilmen Reisen til Melonia (1989).

– Den så jeg sammen med pappa. Det var første gangen jeg fikk gjøre noe med pappa alene, for ellers så er jeg jo lillesøster og da driver du bar med dit e andre skal. Jeg ble helt hekta etter den kinoopplevelsen. Men så var det dette av mamma og pappa var veldig i mot dette å kjøpe noe i kiosken. Da vi var små så var jo dette veldig dyrt. Det var ikke slik som nå at man bøtter nedpå med popkorn. Det strakk seg maksimalt til en liten Toffin på deling. Nå spiser ungene så mye godteri på kino at de har  diabetes 1, 2 og 3 når de forlater salen.

Sigrid Bonde Tusvik er inne på andre runde med barnefilmer etter å ha født to barn. – Jeg tar med meg toåringen på filmer med sju års aldersgrense. Toåringen har vært med og sett Den kjempestore pæra og The Incredibles 2, som jeg også spiller i.

– Hvordan reagerer de på stemmen din i filmene?

– Toåringen reagerer ikke, men dattera mi på fem synes det er stas, men ikke noe mer. Kanskje de tror at ale voksne holder på med slikt.

Frihet

– Det jeg liker med KuToppen er jo at det er en norsk animasjonsfilm.  Det er jo ikke så mange av dem. Det er gir jo en helt annen frihet. Du trenger ikke å herme etter en amerikaner. Og så synes jeg det er gøy at det handler om kyr og ikke slike eksotiske dyr. Jeg synes det er så koselig at det handler om en ku. Der jo det vi ser mest i Norge. Og Henriette Faye-Schjøll er jo så bra i hovedrollen som datteren min – kalven Klara. Hun høres ut som en ungjente. Vi gikk på videregående sammen og  spilte revy. Vi startet revykarrieren vår sammen på Fagerborg-Revyen. Lise Osvoll som har regissert filmen gikk jeg sammen med på Westerdahls. Det viser vel hvor lite Norge er –alt henger sammen med alt.

– Du holder i tillegg på med både podkast og egenspalten din i Dagsavisen, hvor viktig er der å ha et eget talerør?

– Det liker jeg veldig godt. I Dagsavisen når jeg ut til de som jeg ikke treffer å standupscenen. Leserne der treffer en høyere aldersgruppe enn standup, så der legger jeg meg på et annet nivå. Jeg skriver der bare hver fjerde uke. Av og til kan det være vanskelig å finne et tema, men som regel reddes jeg av Per Sandberg, sier Sigrid Bonde Tusvik.