Rambo var starten på den moderne actionfilmen slik vi kjenner den i dag. Rambo ble et populærkulturelt ikon som skulle speile tidsånden og kjempe seg gjennom flere tiår med krig. Men visste du at han egentlig døde allerede i første film?

Klappjakten

David Morrells debutroman First Blood kom i 1972 og senere utgitt som Klappjakten på norsk i 1977. Romanen tar utgangspunkt i den hjemvendte Vietnam-soldaten John Rambo som skal besøke en medsoldat. Han blir svært nedslått da han får høre at vennen har dødd av kreft og vandrer hvileløst gjennom en småby hvor han stanses av den lokale Sheriffen som betrakter ham som en suspekt og ikke ønsker noen løsgjengere i sin by. En konflikt oppstår, Rambo blir tatt med på stasjonen hvor det hele eskalerer og han flykter til skogs. En klappjakt settes i gang for å fange ham, nasjonalgarden settes inn samt hans gamle Oberst, som var Rambos befal i Vietnam, tilkalles for å snakke ham til fornuft.

Basert på dekorert soldat

Morrell baserte sin karakter på Audie Murphy. Dette var den mest dekorerte soldaten fra andre verdenskrig, men som også led av posttraumatisk stresslidelse.

Murphys historie ble filmatisert i To Hell and Back (1955) og til sin roman endret Morrell han til en høyt dekorert Green Beret. I tillegg inkorporerte romanen de store omveltningene i fra samtiden som massedemonstrasjoner mot krigen og hjemvendte soldater med posttraumatisk stresslidelse. Der Rambo hadde en mestringsfølelse i Vietnam passet han ikke lenger inn i sitt gamle samfunn. Dette var et tema som i stor grad ble ignorert fra myndighetene, men som viste seg å være høyaktuelt da boken ble en bestselger. Det var raskt snakk om en filmatisering og regissør Ted Kotcheff begynte å bearbeide historien. Dessverre skulle det vise seg å være for nært opp til Vietnam-krigen og prosjektet ble satt på vent.

Lukrativ investering

Warner Bros hadde prøvd å lage en film i flere år, manus ble omskrevet flere ganger, regissører som Mike Nichols og skuespiller som Clint Eastwood, Paul Newman og Al Pacino kom og gikk. Da de innovative produsentene Mario Kassar og Andrew Vajna i Carolco ønsket å få i gang et nytt prosjekt, spurte de Kotcheff om det var noe bestemt han ønsket å gjøre. Han nevnte First Blood, de kjøpte ut rettighetene og klarte å overbevise Sylvester Stallone om å spille hovedrollen.

Rambo dør

Det spesielle med boken er at mannen som trente opp Rambo og var hans befal, Oberst Samuel Trautman, også dreper ham. Poenget med Morrells bok var at systemet som skapte Rambo også måtte eliminerer ham og filmen var en slags oppreisning til Vietnamveteraner. Rambo var en metafor på den folkelige protesten mot krigen på 1960-tallet og politimannen som jakter ham representerte den andre siden.

I den originale filmversjonen døde Rambo på slutten, slik som i romanen. I sine memoarer Director´s Cut: My Life in Film forteller regissør Ted Kotcheff hvordan ble nødt til å endre slutten med Rambo omringet av militæret og politiet på politistasjonen. Richard Crennas karakter Trautman kommer inn og Rambo sier «Jeg vet du har en pistol under jakken. Jeg vil ikke at de skal ta meg. Du skapte meg, nå må du drepe meg» og Oberst Trautman tar fram pistolen, men klarer ikke å drepe sin perfekte skapelse. Rambo tar tak i pistolen, trykker på avtrekkeren og skyter seg selv.

En ny slutt

Publikum på testvisningen var svært opprørt over at helten ikke bare dør på slutten, men at helten tar sitt eget liv. Filmskaperne innså at de måtte endre slutten, dro tilbake til det samme området og filmet en ny slutt som skulle bli værende i filmen slik vi kjenner den i dag.

Versjonen med en ny oppløftende avslutning ble testet på publikum og de likte den selvfølgelig bedre. Opprinnelig var det ingen tanke å lage en oppfølger til First Blood da Morrell kun hadde skrevet en roman hvor attpåtil hovedpersonen dør på slutten. Med en revidert filmversjon sto døren på gløtt for potensielle oppfølgere.

Hell i uhell

Med First Blood revolusjonerte produsentene Kassar og Vajna filmdistribusjonen. Etter en lukket visning ble det en åpen budkamp for å sikre seg de ulike utenlandske rettighetene og i USA ble rettighetene til kino, hjemmevideo og kabelvisning solgt separat.

Kinoåret 1982 var dominert av Steven Spielbergs megasuksess E.T., komedien Tootsie, det romantiske dramaet En offiser og en gentleman samt Rocky III hvor Stallones karakter kjemper mot Mr. T. På samme måte som Rocky ble en megasuksess for Stallone, den ble laget for 1 million dollar og tjente inn 225 millioner dollar, ble First Blood en repetisjon med investering på 14 millioner  dollar som resulterte i 125 millioner. Filmen skulle sette en presedens for actionfilm og utklasse andre klassikere fra dette året som Conan barbaren, Tron, Blad Runner og Mad Max 2.