Resultatet er en ubeboelig klode, rasert av enorme naturkatastrofer som følge av at månen ble sprengt i filler før de fremmede makter satte inn det endelige angrepet. Menneskeheten har forflyttet seg til ulike rombaser, samtidig som droneoperatøren Jack Harper (Cruise) er blant de siste som er utstasjonert på Jorden for å hente ut de vitale ressurser som er igjen. Så redder han en mystisk kvinne fra et styrtet romskip, noe som snues hele hans verden opp-ned.

Det første som slår en når man ser Oblivion på stort lerret er den fantastiske scenografien, filmet i 4K-oppløsning. En stor del av innspillingen fant sted på Island, og sagaøyas utenomjordiske landskap sørger for et visuelt spektakulært postapokalytiske landskap som suger oss inn med all sin kraft slik det gjorde i Ridley Scotts Prometheus. Det er dessuten lett å la seg fullstendig blende av kombinasjonen av Claudio Mirandas fotoarbeid og den gnistrende musikken signert Anthony Gonzales (M83) og Joseph Trapanese.

Oblivion er basert på regissør Kosinskis (Tron: Legacy) upubliserte grafiske novelle ved samme navn og manuskriptet har vært gjenstand for flere bearbeidinger underveis på vei mot ferdig resultat. Men kanskje det har vært for mange kokker inne i bildet. Historien tar stadig nye vendinger og byr på flere overraskelser underveis, men til tross for at filmskaperne tydelig ønsker å holde kortene tett til brystet så er det til tider litt irriterende gjennomskuelig hva som lurer bak neste hjørne.

Filmens tempo har et effektivt driv med god balanse mellom action- og spenningsfylte sekvenser og de roligere segmentene, dog med noen irriterende pauser underveis som forstyrrer noe av fremdriften. Sist men ikke minst er det gledelig å se at Tom Cruise tar mindre plass enn hva han har for uvane å gjøre. Den ekstravagante stilen har her veket plass for subtilt og troverdig spill, både i eget selskap og i samspill med Freeman, Risborough og Kurylenko.

Oblivion byr til syvende og sist på for lite originalitet til å kunne gjøre den til en umiddelbar sjangerdefinerende klassiker. Men det endrer ikke det faktum at Kosinski og Cruise inviterer til en spektakulær og underholdende filmopplevelse som tåler flere gjensyn.