Så også denne gangen; i fortellingen om Katie (Julianne Hough) som vi i begynnelsen av filmer ser på flukt fra politiet i Boston –  eller retter sagt sin psykopatiske eks. av en politimann. Han er voldelig og nekter å gi slipp på henne.

Katie jakter etter et trygt sted hvor hun anonymt kan starte livet på nytt. Hun finner sitt lille sted. Som ventet finner hun også kjærligheten. Hun møter den unge enkemannen Alex som lever alene med sin datter. Lasse Hallström viser nok en gang at ham mestrer følelsesladde filmer. Han leder publikummet gjennom Katies motgang og tårer, til den forventede lykkelige slutten.

Safe Haven byr på få overraskelser. Dette er en småslentrende sommerfilm som ikke ligger langt unna de klassiske ukebladnovellene i stil og oppbygning. Av en regissør med filmer som
Mitt liv som hund, Siderhusreglene og
Hva er det med Gilbert Grape på CV-en er det lov å vente et mer kritisk blikk på manusene han sier ja til.