Frankrike har all grunn til å være stolt av sin kulturhistorie. Ikke minst gjelder det motekulturen. Frankrikes moteindustri har vært og er ledende i verden. En av de store er moteskaperen Yves Saint Laurent som i en alder av 21 år fikk hovedansvaret som designer i motehuset Dior.

Regissør Jalil Lespert tar oss med fra vugge til grav i moteskaperens liv. Vi starter allerede når den unge mannen forlater den franske kolonien Algerie og reiser for å finne lykken i Paris. Nødvendigvis må store deler av filmen handle om forholdet mellom ham og hans livsledsager og forretningspartner Pierre Berge.

Den unge YSL var et motegeni som begeistret og forførte moteverden og snart startet sitt eget motehus som skulle erobre verden. Det burde med andre ord være nok å ta tak i i en bransje som er kjent for sine intriger. Det er en spennende og inspirerende bransje. Dessverre kan ikke det samme sies om filmen
Yves Saint Laurent.

Et spennende liv ender som filmatisk langhalm. Sjeldent har jeg opplevd en like uinspirerende film som dette. Jalil Lespert evner til og med å få intrigene i haute-couture-verdenen til å fremstå som kjedelige. Skuespillerne virker i tillegg helt uinspirerte og går nærmest i ett med kulissene.

Yves Saint Laurent er blitt god gammeldags skolefjernsyn. I stedet for å ta utgangspunkt i og lage en historie om en avgjørende periode i moteskaperens liv, trykker han et helt liv inn i en film på to timer og binder det hele sammen med tekstplakater og voice over. Stort verre kan de ikke gjøres.

Spar billettpengene og nyt en pils i sommersola.