Navnet Stefano Sollima kjenner nok mange igjen som regissøren av Netflix-serien Gomorrah. Filmen Suburra tar oss med til det samme mafiamiljøet.

Handlingen er lagt til Roma og et miljø preget av mafia og korrupte politikere og tvilsomme banker. Det er 2011 – pave Benedict XVI har bestemt seg for å abdisere og regjeringen til Berlusconi står for fall.

Filippo “Pippo” Malgradi er en gjennomkorrupt parlamentsmedlem som jobber for gangsteren Samurai. I 2011 er Ostia utenfor Roma gjenstand for et gigantisk eiendomsprosjekt som skal gjøre havnen i antikkens Roma til et Las Vegas av i dag. Casino-prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom forskjellige mafiagrupper, men samarbeidet slår snart sprekker. Men stedet snart blir en slagmark hvor kriminelle og politikere enten gå sammen kynisk – eller bekjemper hverandre hensynsløst. Den infernalske oppgjøret varer i sju dager.

Lojaliteten skifter raskt i dette miljøet. Samtidig trenger  ”Pippo” hjelp av mafiaen for å bli kvitt utpresseren som presser ham etter en mindreårige prostituert dør av en overdose på hotellrommet hans. Vi møter en verden hvor gangstere og politikere har felles interesser – makt og penger. For politikerne er det snakk om kjappe penger for tjenester for mafiaen hvis kontakter når helt inn i de indre sirkler i Vatikanet.

Suburra er en gjennomført rå italiensk mafiafilm fra det politiske miljøet med klar samfunnskritikk. Vi møter en totalt amoralsk verden som styres av makt og begjær etter penger. Her går man over lik – og det i hopetall. Stefano Sollima har en rå og brutal stil. Han sparer ikke på konfekten i sin beskrivelse av verken politikerne eller mafiaen. Filmens foto er superb – du virkelig føler skrekken i den mørke og regntunge byen og den byr på skuespill av klasse.

Suburra er rett og slett en helt gjennomført vellykket film som stikker dypere enn de fleste filmer innen sjangeren.