Selv om klatring for mange har blitt et alternativ til helsestudio, er det å bestige fjell stadig en utfordring av den helt ekstreme sorten – om enn avhengig av hvilket fjell man velger seg. Jennifer Peedoms dokumentar
Mountain handler om menneskenes forhold til og dragning mot de mektige og nesten uinntagelige høyder, og blant annet filosoferer over hvorfor så mange velger å utsette seg for overhengende livsfare for overveldende naturopplevelser i disse bergene.

Svaret serveres imidlertid ganske tidlig gjennom filmens voice-over, lest av selveste Willem Dafoe. Der dagliglivet tidligere inneholdt mer enn nok fare, har slike opplevelser fått en appell for mange som lever nåtidens beskyttede liv i naturfjerne storbyer. For det er i erkjennelsen av at man med ett kan møte døden, at man virkelig kjenner at man lever.

Mountain går nemlig mer i høyden enn den går i dybden. Filmen består av en mengde pustberøvende bilder fra helikopter, droner og GoPro-kameraer (samt noen historiske arkivopptak) av fjell og folk som bestiger dem – og som kaster seg utfor dem med fallskjerm, snowboard, fjellsykler eller hva det måtte være. Her er ingen snakkende hoder, kun den nokså pompøst formulerte og tidvis banale narrasjonen på lydsporet. Dette akkompagneres av i overkant massiv og insisterende klassisk musikk som understreker bildematerialets grandiositet, men som ikke gir rom for den kontemplasjonen filmen etterstreber.

Mountain overvelder deg med praktfulle og majestetiske visuelle inntrykk, men som filmopplevelse er den langt fra like sublim og mektig som bergene den handler om.