Månelyst i Flåklypa er en eventyrlig opplevelse og den beste av de tre filmene i regi av Rasmus A. Sivertsen.

Vi møter våre kjente figurer i Flåklypa hjemme  i verkstedet til Reodor Felgen. FN har bestemt at ingen eier månen. Derfor vil den som nå  planter flagget sitt først der får eierskapet til den. Alle stormaktene hiver seg på kappløpet. I Norge tar Reodor Felgen ansvaret og bygger en månerakett – finansiert av det norske statsbyråkratiet som er inspirert av Gro Harlem Brundtlands ”Det er typisk norsk…” I det hele tatt er det en film som er full av referanser –mange av dem vil nok gå barn hus forbi, men det gjør at filmen er minst like morsom for voksne som for barn.

Reodor Felgens prototype av et romskip sliter med en del skavanker, men ved god økonomisk støtte av staten, representert ved byråkrat Vigfus Skonken, er finansieringen sikret for dette elleville romfartseventyret. Prosjektet gjør ikke Ludvig noe mindre nervøs. Selv Solan har sine betenkeligheter rundt det hele, men satsingen bejubles med moralsk støtte fra ordfører enkefru Stengelføhn-Glad.

Det er et fantastisk romfartseventyr filmskaperen tar oss med på i denne originalmanuset basert på Kjell Aukrust univers. Mye av rosen går til manusforfatter Karsten Fullu som har fornyet det hele, men samtidig er tro mot Aukrust. Historien kan minne om Flåklypa Grand Prix. I tillegg byr den på fullt av referanser – alt fra selvopptatte mediekjendiser til Stanley Kubricks
2001: En romodyssé.

Som i de to tidligere filmene er også Månelyst i Flåklypa laget ved hjelp av stop-motion- animasjon. Det er en dyr og tidkrevende måte å lage animasjonsfilm. På den annen side blir resultatet uendelig mye bedre. Visuelt er filmen imponerende.

Filmens replikker er kjappe og sitter som skudd – akkurat som i ”Nytt på Nytt” hvor Karsten Fullu har lang erfaring. M
ånelyst i Flåklypa er et usedvanlig hyggelig gjensyn med både ny og gamle karakterer; Reodor Felgen (Per Skjølsvik), de uetterrettelige bladfykene Frimand Pløsen (Kåre Conradi) og Melvin Snerken (John Brungot). I det hele tatt er media sterkt representert – vi møter også en fantastisk narssistisk nyhetsanker på tv (Christine Hope). I tillegg møter vi blant annet Enkefru Stengelføhn-Glad (Hege Schøyen), Ludvik (Trond Høvik) og Emanuel Desperados (Steinar Sagen).

Månelyst i Flåklypa er den tredje og siste filmen i trilogien. Serien slutter på topp. Sjeldent har jeg ledd og kost meg så mye på en film. Det skulle ikke forundre meg om det blir en Facebook-aksjon for flere filmer. Det vil vi nemlig ha!