Benedikt Erlingsson har i 
Kvinne på krigsstien en herlig absurd humor som samtidig rommer samfunnskritikk– akkurat som i sin forrige film 
Om hester og menn. 

Benedikt Erlingssons film stakk av med en velfortjent Nordisk Råds Filmpris. 

Vi møter Halla (Halldóra Geirharðsdóttir ) som er en engasjert ”økoterrorist”. Hun kjemper en ensom geriljakamp mot elverkene som ødelegger det vakre islandske landskapet med gigamaster. Dette er hennes livskamp. Halla er sta og blir en torn i øye på både skruppelløse politikere og en grådig aluminiumsindustri som skriker etter mer kraft.  

Geriljakampen tar all hennes tid inntil et ønsket barn blir tilgjengelig for adopsjon fra den krigsherje delen av Ukraina. Hun forsøker å se det store bildet, men undres over om det er viktigere å redde fremtidige liv eller en som lever nå – datteren hun ennå ikke har møtt og som hun kanskje ikke får hvis hun blir arrestert av myndighetene som driver en svertekampanje mot henne. Nå må hun velge mellom den store kampen om fremtiden og ønsker og drømmer om å bli mor i nuet, men finner snart ut at livsgjerning og drøm kan forenes. 

Halldóra Geirharðsdóttir er imponerende i rollen som Halla. Hun gir et riktig troverdig liv til denne kjerringa mot strømmen. Benedikt Erlingsson tar historien ut i det absurde med sin humor. Et lite jazzband følger Halla overalt hvor hun går – på hustak, over fjell, eller gjennom en stri elv – noen ganger sammen med et kor med sangere i tradisjonelle ukrainsk kjoler. Den revolusjonen Halla representerer er hverken dyster eller dømmende – den er håpefull og bæres frem av kul musikk.