Kvinnelig psykopat

Tenåringen Maggie og hennes mor har flyttet tilbake til den lille byen hvor moren kommer fra. Hun er ny på skolen, men møter raskt og blir venner med fire andre jevnaldrende. Det er lite å gjøre på dette stedet og de er for unge til å kjøpe alkohol. Så tilbyr en kvinne ikke bare å kjøpe alkohol til dem, men hun inviterer dem også til å feste i hennes kjeller. Så begynner ting å spinne ut av kontroll.

 

Ma leker med flere underliggende temaer. Det ene er fortidens mobbing som hjemsøker deg, det andre er et gjenkjennbart tema fra andre sjangerbidrag, men som er avslørende for handlingen. Det tredje er afroamerikansk kvinne som filmens antagonist, en tematikk som ble åpnet opp og fikk et springbrett i Get Out (2017). Historisk sett har både Night of the Living Dead (1968) og Candyman (1992) banet vei for afroamerikanske hovedroller i skrekkfilmsjangeren, men nå ser vi en liten oppsving. Med overgangen fra Obama til President Trump kom en gavepakke til filmskapere og med sin Oscar-pris for beste manus har Get Out vært til inspirasjon for flere filmer med sorte i hovedrollen. Dette ser vi nå med The First Purge (2018), Us (2019) og videoaktuelle Ma.

 

Overforklarer

Dessverre er Ma mer rettet mot et ungdommelig publikum enn Get Out som hadde en bredere appell. Derfor blir også Ma dessverre litt for enkel og  den viderefører ikke den svært smarte dialogen og det høye nivået vi så i Get Out. Konseptet er veldig pussig med en psykopatisk kvinne som følger etter og fester med ungdommer. Redigeringen av filmen kunne vært bedre. Det er rotete fortalt og her kunne man holdt på sluttpoenget lengre i stedet for å overforklare det underveis, det mystiske fungerer alltid best når det drypper gradvis. Produksjonen er ikke like raffinert som det beste fra selskapet Blumhouse og den når ikke opp til den høye standarden de har på sine beste filmer.