Norges første Netflix-produserte tv-serie, Hjem til Jul, er tilbake med en ny sesong.Endelig skal man få vite hvem som sto bak døren, og hvordan det vil gå med kjærlighetslivet til Johanne!

Julestemning og julefølelsen har nok neppe vært vanskeligere å få enn i det herrens år 2020. Ikke kan man møtes, og ikke kan man dra å se en koselig julefilm på kino. Hvertfall ikke noen steder. Derfor er det fint at det kommer norske juleserier det er mulig å nyte hjemme. Hjem til Jul er en serie som blander det mer gale og tøysete, med et litt mer nyansert blikk på jul, familie og kjærlighet. Alt er tross alt ikke like lett alltid.

CINEMA tok en prat med Ida Elise Broch og Gabrielle Leithaug i anledning sesong to av Hjem til Jul.

Hvordan er det å ha ansvaret for folks julestemning i år?

Ida: (ler) Jeg visste ikke at vi hadde ansvar for det, men jeg håper jo at det ansvaret innfrir da. Hva sier du Gabrielle?

Gabrielle: Det er et stort ansvar å ha. Men det er jo et veldig kompliment da. Det er en veldig tillitserklæring hvis det ligger på våre skuldre. Jeg tror hele universet til «Hjem til Jul» er veldig julestemning.

Ida: Det er jo en familieserie, og på mange måter mer i denne sesongen enn sesong 1. Så det går ann å se det trygt med familien sin og kose seg og le og få god julestemning.

Noe av det som slår enn umiddelbart med sesong to er hvordan den føles mye større.

Ida: Det var mye tydeligere i første sesong, med det overordna målet med å få kjæreste. Men det blir litt mer innviklet denne sesongen her, og det er det som er så deilig med å få en sesong to også at man blir bedre kjent med rollekarakteren sin.

Ida Elise Broch har blitt virkelig glad i rollekarakteren sin Johanne gjennom disse to sesongene.

Ida: I år kjente jeg på at jeg virkelig elsker Johanne. Jeg sa til meg selv flere ganger, Ida, det er Johanne! Også bare trykket jeg på den hjerteknappen med en gang. For man får gå dypere når man sender karakteren ut i nye utfordringer og situasjoner. Så jeg liker at det vi går mer i dybden.

Å være skuespiller

Gabrielle Leithaug har kost seg med å spille Jørgunn, men er fortsatt litt nølende til å kalle seg skuespiller.

Gabrielle: Det har vært enormt gøy. Utrolig lærerikt. Men jeg er jo på ingen måte utlært i det hele tatt. Det er jo fremdeles milevis å gå før jeg føler man kan si at man er en skådespelare. Samtidig, jeg er jo faen meg egentlig litt det. Lagd to sesonger nå!

For Gabrielle ble Hjem til Jul en redning fra et år som som var blitt veldig stille på grunn av masse kanselleringer for henne som artist.

Gabrielle: Jeg skulle jo egentlig ha et veldig stille år siden alt ble kansellert. Så det var veldig gøy at vi fikk spilt inn denne sesongen. At jeg plutselig hadde noe jeg kunne gjøre. Det var veldig gøy.

Hvorfor tror dere Hjem til Jul har slått så godt ann som den har gjort?

Ida: Altså folk liker jo å le og liker feelgood. Det er jo et tema som går igjen hos alle. Ønsket om å finne den store kjærligheten. Her er det pakket inn i jul som er en fin og koselig tid hvor man samles med familie. Så kanskje det er noe folk setter pris på.

Ida har en forkjærlighet for at de kan dra det litt langt.

Ida: Selv liker jeg jo at det er en essens av sånn crazyness. At situasjonene er helt ute noen ganger. Hva karakterene finner på. Hva Johanne gjør er helt sånn, ute. Det er så far out og det er veldig morsomt. Jeg tror folk syns det er en lett serie å se på og samtidig litt spennende, morsomt og koselig.

Å mikse komedien med tragedie er en del av det som gjør Hjem til Jul engasjerende.

Ida: Ja man må jo ta det på alvor. Det å spille komedien er den verste fella å gå i. Man må gjøre det ordentlig. For det syns veldig i kamera om man ikke tar det på alvor. Og jeg liker også det. Det er jo også dype ting vi snakker om. Som er veldig gjenkjennbart for de fleste. Jeg ble selv trygg når jeg ser meg selv eller kjenner meg igjen i en sangtekst eller i en bok eller et eller annet. Okei, jeg er ikke alene, og vi står samla om at livet er drit og vanskelig og vi kan le av det og liksom.

Improvisasjon

Selv om det er rom for å drive med improvisasjon, er ikke alle innspillene fra Ida og Gabrielle like velykket.

Ida: Impro får vi ikke lov til etter vi prøvde på det i fjor og ble stengt av med en gang. Husker du det Gabrielle?

Gabrielle: Ja jeg husker det. Men vi får jo lov til det. Vi spinner bare fort ut av kontroll hvis jeg og Ida skal begynne å improvisere. For vi har en naturlig god kjemi, som kommer godt med når man skal spille venner. Men vi har ganske lik humor, som kan være litt på kanten for det som skal inn i «hjem til jul». Så vi har fått passet påskrevet et par ganger. Men vi får vi lov til å improvisere innenfor gitte rammer.

Ida: (ler) ja.

For Gabrielle kan improvisasjon være utfordrende.

Gabrielle: Man må jo være i et spesielt humør for å klare å improvisere. Iallefall jeg for jeg er ikke skolert. Jeg gleder meg med årene til å bli bedre på det å klare å ha et manus, men så klare å rive meg løs fra det. Vi har absolutt hatt øyeblikk på sett der jeg føler at vi har klart, at jeg har kjent at det har vært naturlig å spinne videre. Men jeg er fremdeles der hvor jeg kjenner litt på det derre stresset på sett. Nå må jeg hvertfall forholde meg til manus her også ja. Men det er gøy, sykt gøy.

Føler du et press på å være morsom Gabrielle? Du har jo den klassiske sidekarakter-rollen som er litt sprø, men en viktig del av hovdpersonens liv. Et klassisk eksempel er jo Spike fra Nothing Hill.

Gabrielle: Ja. Heldigvis så er det nok litt typecasting. Jeg har jo blitt castet til rollen fordi jeg er, jeg er mye greier. Det er vanskelig å putte meg inn i den boksen. Og jeg har et kroppsspråk som kan være mye og som kan være rart. Så heldigvis så følte jeg at stolte mye på Per Olav. At han synes, og det sa han hele tiden, at han syns jeg er veldig festlig. Og gøy. Så jeg måtte bare stole på at det jeg gjorde var bra. Også er det hans jobb å jekke meg ned, eller jekke meg opp. Men jeg syns manuset var såpass bra at jeg følte at det var lett å være gøy innenfor det da. Egentlig.

Men hun er ikke nærheten av å være like gal som Spike.

Gabrielle: Men vi har ikke tatt den like langt som Spike. Han er jo gal. Han er jo helt vanvittig gøy og da. Herregud. Så kanskje i sesong 3! Neida. (ler)  Jørgunn, hun er litt sånn lunere i denne sesongen. Du får lissom se andre sider av hun og alt er litt annerledes i sesong 2. Og det er det som er gøy.

Forhold til julen

Hva slags forhold har dere selv til julen?

Gabrielle: Ja, jeg vil jo si at jul er veldig viktig for meg. Jeg er veldig veldig glad i den stemningen som kommer med jul. Jeg syns ikke den kan hentes ut av noen annen tid på året. Den er helt vill. Både kan være veldig trist for mange, men og veldig varm og god oppi alt. It’s a little bit magic. Så jeg er veldig glad i jul, og glad for at jeg kan få feire sammen med, ikke hele familien men hvertfall en gjeng.

Ida: Jeg syns jul er litt stressende også jeg. Vi har en stor familie, og jeg har masse tante barn blant annet. Så jeg legger mye sjel i gaver og sånne ting. Så, bruker mye tid og litt penger på det og vil at alle skal være fornøyd. Også ja, så er det skilsmisser her og der og over alt. Så, det er alltid en sånn kabal, hvem skal feire med hvor og hva gjør vi. Så. Den er litt sånn, bittelitt sår. Men den er fin også. Men jeg må bare være ærlig å si at det er litt stress med jul også.