Årets sterkeste filmopplevelse 

Nadine Labakis film stakk av med juryprisen på årets filmfestival i Cannes. Det var velfortjent. Den libanesiske filmskaperen viser igjen hvorfor hun er en av vårt tids mest spennende kvinnelige filmskapere. 
Kapernaum er en film med følelser – og politisk sprengkraft. En film som blir sammenlignet med De Sicas 
Sykkeltyven og Roberto Rosselinis 
Tyskland, anno null.

Nadine Labaki tar oss til hjembyen Beirut, men denne gangen til livet i storbyens slum. Vi møter unge Zain som har gått til rettssak mot sine foreldre – for å ha født ham. Ingen vet hvor gammel han er, men en medisinsk undersøkelse har fastslått alderen hans til 12 år. 

Filmen begynner som et klassisk rettsdrama. Et par som ankommer retten i et blitzregn. Samtidig føres den 12-årige sønnen Zain inn av vakter. Det er ikke et skilsmissedrama vi er vitne til, men derimot sønnen som går til rettssak mot dem ”for å ha gitt meg et liv”. Det kan virke som en absurd sak – helt til vi i et flashback opplever det livet de har gitt ham.  

Mesteparten av filmen foregår i flashbacks og sporer Zains vei fra Beiruts slum til fengslet. Det er en hjerteskjærende elendighet vi dras inn i. Tolvåringen flykter hjemmefra etter at en av hans mange søstre, 11-årige Sahar, skal giftes bort til den tretti år eldre kjøpmannen på hjørnet. Foreldrene hans har vært flinke til å sette barn til verden, men ikke til å ta vare på dem. Søsterens giftemål opplever Zain som det ultimate svik. Han vil ikke ha noe mer å gjøre med sine foreldre.  

Han vandrer rundt i slummen og på et nedslitt tivoli møter han Rahil, en etiopisk flyktning med en baby som oppholder seg ulovlig i Beirut og skjuler seg for myndighetene i frykt for utvisning. Zain tar seg av babyen mens Rahil forsøker å skaffe seg inntekt nok til å få kjøpt et ID-kort på svartebørsen. Hun blir en ny morsfigur for ham. 

Som alltid med Nadine Labaki er både dramaturgi og regi glimrende. Samarbeidet mellom henne og hovedrolleinnehaver Zain Al Rafeea har resultert i en magisk filmopplevelse. Han bærer store deler av filmen på sine ungs skuldre på en imponerende måte. Kapernaum er årets sterkeste filmopplevelse.