En stadig mer populær sjanger innen filmindustrien er videospilladapsjoner. Her tas noen av de største videospillene vi har i dag og gjøres om til filmer eller tv-serier. Denne sjangeren har allerede eksistert i mange år, men later til å bli stadig mer populært.

Hvorfor har populariteten plutselig skutt fart? Og er sjangeren innbringende for studioene som satser på slike historieadapsjoner?

Videospill med stor suksess på kinolerretet

En av de første store videospillene som ble tatt til kinolerretet var historien om Lara Croft i Tomb Raider. Siden den gang har andre store filmer basert på videospill, slik som Resident Evil, Need for Speed, og skrekkfilmen Silent Hill blitt sett av millioner av mennesker verden over. Det har altså blitt en sjanger i milliardklassen, og historier som tidligere bare var kjent blant gamere, er i dag kjent for et mye større publikum.

I tillegg til at mange filmer er blitt laget av spill, finnes det også eksempler på filmer som deretter har blitt gjort om til spill igjen – riktignok i en noe annen form. Blant annet ble serien om Lara Croft, «tomb raider», senere gjort tilgjengelig som kasinospill hos Casino Lab. Man kan si at videospillene nesten har gjort en full sirkel på grunn av sin enorme popularitet blant fansen.

Prøver å fenge nytt medium

At filmskapere lar seg inspirere er ikke nytt. Gjennom store deler av filmhistorien har inspirasjon til historier blitt hentet ut fra andre medier, slik som bøker, tegneserier, eller mytologi. Det er derfor ikke overraskende at dataspill også er av interesse for produksjonsselskapene. Særlig ikke når mange av dem er svært økonomisk inntjenende. Det er fordi fanskaren til spillene allerede i stor grad eksisterer, og det kreves mindre arbeid for å skaffe et publikum, enn hva som kreves for filmer med helt nye og ukjente historier.

I tillegg har det amerikanske spillmarkedet en større omsetning enn det man kan se i filmmarkedet. Undersøkelser viser dessuten at videospill vekker langt større engasjement enn filmtitting, og gir en langt bedre opplevelse. Selv om slike filmer derfor får litt automatisk drahjelp av kildemateriellet, kan de være vanskelig å nå opp til de enorme forventningene til adapsjonen.

Et problem som ofte trekkes frem både blant kritikere og fans er at videospilladapsjoner likner for mye på tradisjonelle filmer, og mangler mye av særegenheten funnet i videospill. Det anbefales derfor at adapsjoner, i likhet med adapsjoner fra andre medier, forsøker å holde seg så likt kildematerialet som mulig.

Silent Hill

Ingen automatisk suksess

Filmatiserte videospill er derfor ikke en automatisk suksess. På tross av suksesser slik som Silent Hill, har videospilladapsjoner ofte floppet på storskjermen, enten finansielt eller blitt slaktet av kritikere. Hollywood ser likevel ikke ut til å gi opp. I 2017 stod mer enn 35 spill på adapsjonslisten, hvorav én av dem var en ny adapsjon av Tomb Raider med den norske regissøren Roar Uthaug i sjefsstolen. Den kom i 2018 og ble møtt med relativt gode tilbakemeldinger i Norge.

Hollywood vil trolig fortsette å la seg inspirere av videospillenes verden også i årene som kommer. Det blir likevel spennende å se om de klarer å ta til seg medfølgende kritikk fra publikum, og om dette får positive følger på filmanmeldelsene og inntekter fra filmene.

Om forfatter

Redaktør og publisher av Cinema. Han har jobbet med filmjournalistikk og kritikk siden 1987. Han er utdannet ved Høgskolene i Volda og Bø. Geir Kamsvåg har jobbet som avisredaktør og redaktør og publisher av flere kultur- og filmtidsskrifter. Han har vært redaktør for Cinema (tidl. Film & Kino) siden 2008. Medlem av Norsk Filmkritikerlag/FIPRESCI

Relaterte artikler

Delta i diskusjonen