Hotel Mumbai er en biografisk thriller basert på de faktiske og tragiske hendelsene på det verdensberømte prestisjehoteller, hvor gjesten er gud, som det ofte understrekes.
Spillefilmen bygger også dokumentaren Surviving Mumbai (2009). Filmen følger hendelsene kronlogisk med innsatte tidsangivelser og er en godt konstruert spenningsfilm med element av såpeopera, men med troverdige rollefigurer og spennende dramatikk.
Troverdig
En sikh-kelner er hverdagshelten som står i sentrum sammen med en persisk kjøkkensjef. De står i sterk kontrast til de muslikmske jihadisktiske som av syke ideologiske grunner er beordret ut i Mumbais gater med maskinpistoler for å meie ned så mange vantro som mulig. Hele 12 steder i byen blir rammet, men rikdommen og luksusen og ikke minst de velhavende gjesen på hotellet blir hovedmålet.
Et variert knippe gjester, rike amerikanere, omreisende globetrottere og en russisk gangster er hovedgalleriet. Filmen føles litt lang, repetisjonene med nedskytingene og løpingen i hotellets mange korridorer tar litt overhånd, men det hele er spennende og godt anrettet og setter virkelig fokus på galskapen terrorisme i ikledd muslimsk kappe.
Gisler
Gjestene må holde seg på sine rom. Etterhvert plasseres de si spesielle suiter mens andre tas som gisler slik at jihadistene kan forlange løsepenger for dem. Det gis også et variert bilde av terroristene; de er unge mennesker med tvil og lengsler etter familiene og gråter åpenlyst av smerte og despersjon i de avgjørende øyeblikkene. Lederen deres ser man ikke. Man hører ham kun gjennom sambandet over mobil med terroristene.
Kritisk
Filmene er inndirekte også en kritikk av indiske myndigheter ettersom indisk politi i finanshovedstaden Mumbai ikke har egne antiterrorstyrker og må vente på at spesialstyrkene skal ankomme fra New Delhi. Men når de kommer gjør de rent bord som i Hollywoods filmer.
Jeg har selv besøkt hotellet flere ganger under norske filmmønstringer i India og sett luksusen og den ytterst profesjonelle gjestfriheten på stedet, nesten som i Paradiset, som en av jihadistene uttrykker det. Filmen får frem dette scenarioet på en utmerket og troverdig måte.
De øvrige skuespillerne og prestasjonene er gode og troverdige. De filmatiske utrykksmidlene er vel ivaretatt og gir en fin opplevelse. Det ender godt, hotellet bygges opp igjen og vi ser bilden fra gjenåpningen tre år seinere.
Hotel Mumbai er en underholdende og spennende film med bakgrunn i de dystre hendelsene som har rammet Paris, Kabul, New York, Mumbai – og nå sist Colombo.