George A. Romeros tre første zombiefilmer er blant sjangerens aller største klassikere. Hans tre påfølgende filmer i samme univers er derimot av mer varierende kvalitet. Her er et dypdykk i Romeros andre zombiefilmtrilogi.

Navnebror George Lucas har blitt elsket for den opprinnelige Star Wars-trilogien og likedan mislikt for den nyere trilogien. På samme måte har George A. Romeros moderne zombietrilogi aldri fått samme forkjærlighet og respekt som hans sjangerdefinerende førstetrilogi. Etter å ha laget en zombiefilm hvert tiår med Night of the Living Dead i 1968, Dawn of the Dead i 1978 og Day of the Dead i 1985 skulle situasjonen endre seg for George A. Romero på 1990-tallet.

Her kan du lese første del i denne temasaken: Zombiefilmens gudfar: George A. Romeros første trilogi.

Produksjon- og distribusjonsselskapet Universal Pictures ønsket å få laget en nyinnspilling av Night of the Living Dead i farger og dermed sikre seg rettighetene til navnet og merkevaren. Romero derimot nektet. Det endte med at Romero håndplukket Tom Savini som regissør til prosjektet. Til stor forargelse ble tidligere spesialist på spesialeffekter valgt som regissør foran flere langvarige samarbeidpartnere i teamet til Romero. Manus var skrevet av Romero, men Savini moderniserte med mer realistiske spesialeffekter og skumlere zombier. Hans ambisjoner og visjoner som fersk regissør ble noe amputert av interne uenigheter på settet og en skilsmisse med bitter kamp om datter og penger på hjemmebane.

Nyinnspilling av de døde

Det som skiller Night of the Living Dead (1990) fra originalen var en langt sterkere og tøffere Barbara sammenlignet med den opprinnelige svake og passive karakteren.

Savini fikk ideen etter å ha sett Alien (1979) med Sigourney Weaver på nytt og ønsket en lignende heltinne i sin film. Barbara er en overlever som har en rasjonell tilnærming til krisen og situasjonen i kontrast til filmens egosentriske og feige mannsrolle. Mens rasetematikken var en tilfeldighet i originalversjonen, spiller nyinnspillingen i enda større grad på dette. Dens avslutning sparker dessuten enda hardere og mer syrlig enn opprinnelig.

Selv om han sa fra seg jobben med nyinnspillingen hadde Romero fortsatt et ønske om å lage en fjerdefilm til sitt univers. Han hadde lenge jobbet med et fjerdekapittel med arbeidstittelen Dead Reckoning, men viste at ingen av Hollywood-studioene ville finansiere hans grandiose visjon. Dette skulle derimot endre seg etter Zack Snyders suksessfulle nyinnspilling Dawn of the Dead (2004). Nå hadde studioene gjenvunnet appetitten for zombiefilmer og de var igjen villig til å satse på Romeros zombier.

Netflix-aktuelle Zack Snyders debutfilm var Dawn of the Dead, en nyinnspilling av Romeros film ved samme navn med manus oppdatert av James Gunn, i dag best kjent for regien på de to Guardians of the Galaxy-filmene. Reglene som Romero etablerte blir delvis ignorert og vi får ikke noen forklaring på hvorfor de døde blir levende bortsett fra at når det ikke er mer rom i helvete, så vil de døde vandre på jorden. Den unge kvinnen Ana vekkes av en blodig og aggressiv nabojente som biter hennes kjæreste. Hele nabolaget og byen hennes er i kaos og sammen med noen andre barrikaderer Ana seg inne på et kjøpesenter.

Sammen med aggressive og nesten ustoppelige zombier etablert i Resident Evil (2002), fornyet Snyder zombiesjangeren med svært raske vesener. Forvandling fra død til levende død var dessuten en raskere forvandling enn i Romeros filmer og denne tilnærming til zombier brøt med Romeros tradisjonen og hans klassiske regler. Alle arketyper er representert og tematisk handler det om at det ikke er zombiene som er monstrene, men mennesker. Der Resident Evil manglet blod og gørr blir dette tatt igjen med full styrke i Dawn of the Dead.

Dawn of the Dead kom like etter fiaskoen House of the Dead (2003) og ingen, inkludert tilhengere av sjangeren, hadde noen store forventninger til verken filmen eller regissør Zack Snyder. Men Dawn of the Dead overrasket svært positivt og ble en suksess. Romero var ikke selv spesielt imponert over filmen og mislikte i hovedsak de løpende zombiene og mangelen på satire. Manuset var oppdatert, men ser man bort fra noen kreative tilføyinger, hadde filmen den samme grunnstrukturen. På interessant vis får vi også en fullføring av sirkelen tilbake til zombienes opphav i Haiti.

Land of the Dead

Den siste filmen i Romeros originale trilogi, Day of the Dead (1985), var opprinnelig en langt mer omfattende historie. Flere av de kansellerte konseptene fra denne filmen kunne nå blomstre i Land of the Dead (2005).

Filmen begynner med et slags sammendrag av de tre første filmene, men på grunn av at rettighetene var spredt rundt omkring, ble en slags moderne collage laget. Det etablerte universet og dets regler gjentas før filmen starter i nåtid.

De levende døde vandrer fritt mens de levende lever i et trygt og sikkert samfunn. Utvalgte er ute på oppdrag i villmarken for å hente forsyninger til det klassedelte samfunnet som styres av den kyniske tyrannen Kaufman (Dennis Hopper). Eliten sitter på toppen av næringskjeden og styrer riket fra toppetasjen av en skyskraper. De på bunnen er undertrykt og lever i frykt i en slags lovløs ghetto. Da forsyningsmannen Cholo (John Leguizamo) stikker av med det pansrede og tungt bevæpnede kjøretøyet Dead Reconing, settes Riley (Simon Baker) på oppdraget med å gjenskaffe det. Samtidig er en stor horde med zombier på vei mot deres trygge samfunn.

Land of the Dead vrir på det klassiske zombienarrative. Nå er det menneskene som invaderer, plyndrer og utnytter de dødes verden. De dreper de levende døde og en hevn er i anmarsj. En av hovedtematikkene i Day of the Dead var hvordan intelligensnivået til zombiene fortsatt var til stede og her gjenopptas arven til karakteren Bub fra Day of the Dead. Han drepes i starten av filmen og arvtageren Big Daddy kommuniserer på primitivt vis med de andre zombiene og viser dem hvordan de skal bruke ting fra sitt tidligere liv.

Det er en mer kreativ og leken film både når det gjelder tema, zombier og spesialeffekter. Denne gangen var det Greg Nicotero, Tom Savinis assistent på Day of the Dead, som hadde overtatt arbeidet med spesialeffekter. I dag er han best kjent for sitt arbeid på TV-serien The Walking Dead og mange av effektene i denne filmen fungerer visuelt som et frampek til TV-serien. Filmens bilpark og gladiatorscener leker dessuten med, og minner om, den postapokalyptiske visjonen til George Millers Mad Max-univers. Asia Argento spiller filmens kvinnelig hovedrolle Slack og fungerer som et nikk og en bro fra Dawn of the Dead av produsentfaren Dario Argento.

Romero er først og fremst en visuell regissør, men byr på en sterk sosial kommentar også i Land of the Dead. Filmens tematikk var Romeros svar på Bush-administrasjonen og hvordan de fjernet rettigheter fra middelklassen. De rike sitter med all makt og goder på toppen mens resten må overleve med fint lite i slummen. Sammenlignet med de tre forrige filmene er alt denne gangen mye større og mer påkostet. Med dataskapte effekter mangler filmen noe av de tidligere filmers sjarm og dens moderne visuelle uttrykk harmonerer ikke helt med originaltrilogien. Filmen er utgitt på DVD i Norge og kan strømmes på Blockbuster, Viaplay og iTunes.

Diary of the Dead

To år etter Land of the Dead lager Georg A. Romero på overraskende vis nok en zombiefilm hvor han i motsetning til det høye budsjettet på forrige film går tilbake til det enkle med et mindre budsjett.

Diary of the Dead (2007) peiler seg inn, som et tidlig frampek til dagens nyhetsbilde, med en kritisk kommentar til media og hvordan de stadig forvrenger sannheten. Teknologi muliggjør å filme, laste opp og spre dette ut til hele verden samtidig. Den kommenterer hvordan alt blir filmet og lastet opp til internett, hvordan vi stadig legger ut klipp for å få antall klikk. Den kaotiske starten trekker denne tematiske tråden tilbake til Orson Welles klassiske radiodramatiseringen av science fiction-romanen «Kodenes kamp» fra 1938.

Kaos bryter løs i hele verden og ingen kan forklare hvorfor de døde gjenoppstår. Snart slutter mediene å telle de døde, i stedet teller de de gjenoppståtte. En gjeng filmstudenter ved Universitetet i Pittsburgh lager en film samtidig som de får høre om hendelsene. Den ene av dem får ikke kontakt med sin familie og de setter ut på en reise til hennes foreldres hjem samtidig som de dokumenterer det de bevitner og opplever.

Diary of the Dead er en moderne gjenfortelling av zombieutbruddet, som en modernisert variant av sin egen Night of the Living Dead. Etter den påkostede studiofilmen Land of the Dead ønsket Romero å gå tilbake til røttene og se om han kunne lage en film på samme gerilja-vis som tidligere. Resultatet er en enklere og mer kostnadseffektiv film laget på subjektivt vis fra filmstudenter som dokumenterer zombieutbruddet. Som et ubehandlet videoessay i upolert form var dette et sjangermessig banebrytende cinema verité-inspirerte prosjekt. Grunntanke fikk en langt større kommersiell suksess i den konseptlignende monsterfilmen Cloverfield (2008) året etter.

Det er dog flere ankepunkter enn positive betraktninger rundt Diary of the Dead. Historien rykker tilbake til starten med zombieutbruddet og bryter dermed med hans fire forrige filmer i franchisen. I hovedrollene møter vi unge og uerfarne skuespillere som mangler sjarm, rutine og karisma. Dialogen er laget for et ungdommelig publikum som sikkert hørtes kult ut i en kinosal full av ungdommer, men som føles datert i dag. Narrativt er det laget som found footage, men med denne gimmicken skal alt for enhver pris dokumenteres for ettertiden. At man filmer farlige situasjoner uten å gjøre noe med trusselen blir litt for påtatt.

På den positive siden byr digitale effekter på nye kreative zombieeffekter. På innovativt vis får vi en hjertestarter som sprenger ut zombieøyer og en syre som etser bort zombiehjerne. Dokumentarformens ene kamera krever dessuten svært god koreografering mellom skuespillere og zombier og fremstår som vellykket. Dette til tross ansees ikke filmen som noe godt bidrag i hans univers. Den har dog hatt påvirkning og i TV-serien Fear of the Walking Dead har bruk av videokamera for å dokumentere hendelsen blitt et sentralt element. Og man må vel si at Romero var forut for sin egen tid når det kom til opplasting av videoer til sosiale medier og kritikk av media generelt. Diary of the Dead ble utgitt på DVD og Blu-ray i Norge, men er for tiden utilgjengelig på strømmetjenester.

Survival of the Dead

Survival of the Dead (2009) ble Romeros siste film, utgitt to år etter Diary of the Dead. På sistnevnte hadde han full kreativ frihet så lenge han holdt seg innenfor filmens budsjetterte rammer.

Han elsket denne friheten og prosessen, og da filmen genererte mye penger, fikk han nok en gang tilbud om å lage ytterligere en film. Tanken bak Survival of the Dead var at dette skulle være en av tre planlagte filmer hvor vi i hver film fulgte historien til en av tre karakterer fra Diary of the Dead. I dette tilfellet følger vi militærkarakteren Sersjanten som var en trussel mot filmstudentene i Diary of the Dead, men som nå fungerer som en helteskikkelse og leder for en gruppe på jakt etter et fristed.

Det har gått seks dager etter utbruddet. Sarge (Alan Van Sprang) leder en desertert militært lag på jakt etter et fristed. De får hint om at Plum Island kan være et godt mål, men etter å ha banet seg vei dit finner de nok en trussel. En langvarig konflikt mellom to familier fortsetter selv om zombieutbruddet stadig eliminerer antall kjempende og nå befinner Sarge og hans gruppe seg midt i konflikten.

Den sjette og siste zombiefilmen fra Romero er nok en gang en annerledes film som går egne veier.  Mens den forrige filmen var laget i tråd med cinema verité, prøver Diary of the Dead stilistiske å finne tilbake til kinofilmen visuelle uttrykk. Samfunnet slik vi kjenner det har kollapset og historien hinter til fordum tid og sjangermessig leker den med westernfilmen. En isolert øy med sitt samfunn er splittet med to familieklaner i konflikt med hverandre. Det er en slags zombiefilmens variant av legenden sett i Kevin Costners miniserie Hatfields & McCoys (2012) hvor samfunnet er satt tilbake i tid som i en westernfilm.

Det er en sikker og trygg Romero og hvor regien er bedre enn på lenge. Skuespillerne er mer profesjonelle, og det handler om hvordan man ønsker å ta vare på sine slektninger fremfor å drepe de. Den sedvanlige sosiale kritikken vi har sett i alle hans filmer så langt er tonet ned, men det antydes at å klamre seg til religion i en slik tid er et dårlig valg. Den satiriske humoren er dessuten tilbake på samme måte som den preget hans første trilogi.

Med lave budsjett blir også spesialeffektene laget på en kostnadsbesparende måte med dataeffekter. Romero foretrakk å gjøre det på den praktiske gammle måten, men nok en gang får vi kreative zombiedrap. Flere er i tråd med den overkarikerte tegnefilmtradisjonen slik som et brannslokningsapparat som blåser opp et hode til det sprenges og en signalpistol som setter en zombie i full fyr. I sin siste film tar han det nyetablerte zombieutbruddet fra Diary of the Dead et steg videre, men filmen bidrar ikke til noe nytt i zombiefilmsjangeren. Survival of the Dead ble utgitt på DVD og Blu-ray i Norge, men er for tiden utilgjengelig på strømming.

Twilight of the Dead

George A. Romero har både hatt en pionerfunksjon i filmhistorien og fungert som zombiefilmens gudfar.

Han jobbet i zombiefilmens tjeneste helt fram til han døde i 2017 og hadde et aller siste prosjekt han ønsket å realisere. Hans siste manus var Twilight of the Dead som skulle avslutte hans store zombiefilmunivers. Men som i en zombiefilm har hans manus nå gjenoppstått fra de døde og hans arv og visjon lever videre.

Nylig ble det annonsert at hans enke Suzanne Romero har samarbeidet med flere manusarbeidere som har finpusset på George A. Romeros Twilight of the Dead. Prosjektet er klart for innspilling og de jobber med å sikre riktig regissør til prosjektet. For videre dypdykk i zombiefilmens verden anbefales denne guiden Topp 10: Zombiefilmene som fornyet sjangeren og temasaken Topp 11: De beste zombiekomediene.