Vi tar et gjensyn med Carlito ´s Way, en glemt perle som ofte havner i skyggen av Brian De Palmas andre mesterlige gangsterfilmer Scarface og De ubestikkelige.

Hele prosjektet startet etter at Al Pacino hadde lest Edwin Torres´ bøker «Carlito’s Way» og «After Hours», den første omhandlet Carlitos unge år mens den andre fortalte tiden etter et lengre fengselsopphold. Torres hadde vokst opp i New York og baserte romanene på egne opplevelser blant venner og omgangskrets i et kriminelt puertoricansk miljø. Pacino hadde spesielt likt karakteren Carlito og da et manus materialiserte seg ønsket han å få filmen produsert gjennom sin faste produsent Martin Bregman.

Førsteutkast var basert på begge bøkene og trengte ytterligere to års raffinering av manusforfatter David Koepp før det ble presentert for Brian De Palma. Regissørene viste at andre gangsterfilmer ville bli vurdert opp mot bejublede Scarface (1983) og var i utgangspunktet motvillig til å gjøre en ny gangsterfilm med Al Pacino. Likevel aksepterte han tilbudet grunnet manusets sterke kvaliteter. Mens Scarface handler om en tomhendt person som vokser til å bli en mektig gangsterkonge, handler Carlito ´s Way om en tomhendt, tidligere gangsterkonge som prøver å flykte fra systemet.

Starte på nytt

Carlito ´s Way (1993) åpner med en rammefortelling hvor puertoricaneren Carlito Brigante (Al Pacino) ligger skutt og hardt såret. Gjennom hans fortellerstemme tenker han gjennom det som kan ha vært skjebnesvangre feilvalg i livet og på mimrende vis tas vi med til New York, 1975. Etter å ha sonet fem år av en lengre fengselsdom blir Carlito løslatt. Han ønsker å glemme fortiden og legge sin kriminelle karriere bak seg. Men det skal vise seg å være vanskeligere enn tenkt. Ting har endret seg årene han har vært vekk og han trekkes stadig tilbake til sitt gamle miljø og vaner. Han slår til på et tilbud om å drive en nattklubb på legitimt vis og slik håper han å spare opp nok til å reise fra New York og starte på nytt.

På interessant vis kom Carlito´s Way midt i starten på den den nye svarte bølgen og Hood filmen i overgangen til 1990-tallet med filmer som Boyz n the Hood (1991), Menace II Society (1993) og Clockers (1995). De var satt til forskjellig tiår, men var tematisk like. De omhandlet tanken å komme seg ut av voldelige miljøer preget av arbeidsledighet, narkotika, lett tilgang på skytevåpen og konflikter mellom gjenger, men hvor drømmer oftest brister.

Kongen av heroin

Etter en herlig åpningsmonolog blir vi bedre kjent med Carlito gjennom hans vandring som fri mann, filmet på location i New York. Alle han møter forteller historier om hvor beryktet han var og hvordan navnet hans er ensbetydende med frykt. Han var høyt aktet på gata, en legende og kongen av heroin. Nå er situasjonen en annen, heroin er byttet ut med kokain og mens Carlito har sittet i fengsel har nye personer forsøkt å overta tronen. Mens hans renommé er etablert blir den solidifisert av nye hendelser. Å vende tilbake betyr å møte gamle vaner og Carlito blir med nevøen på en handel som får katastrofe følger.

Carlito ønsker å glemme fortiden og komme seg videre. Grunnet en høy spillegjeld må Saso (Jorge Porcel) overlate driften av nattklubben til Carlito. Han hyrer inn Pachanga (Luis Guzmán) som livvakt, han tar opp kontakten med eks-kjæresten Gail (Penelope Ann Miller) og alt går på skinner. Han er lovlydig, gamle kollegaer respekterer hans valg mens nye rivaler, som ligner på gamle versjoner av seg selv, og hans advokat Kleinfeld (Sean Penn) skal etter hvert trekke ham inn i gamle vaner.

En perle av en gangsterfilm

Carlito´s Way er en gangsterfilm og et mafiadrama og fullfører på en måte De Palmas tematiske trilogi startet med Scarface (1983) og De ubestikkelige (1987). Al Pacino har bygd sin karriere rundt denne typen fortellinger siden Gudfaren (1972) til Heat (1995) og Donnie Brasco (1997) og rollen Carlito er en av mange høydepunkter. Carlito ´s Way ble sluppet noe inneskvist mellom Martin Scorseses Mafiabrødre (1990) og Casino (1995) og blir dermed noen ganger glemt.

Carlito ´s Way er en svært visuell film. Da De Palma begynte å jobbe med den var første tanke å la seg henfalle til film noir. Men den er frisk i språket, visuell og stilistisk, ofte filmet med tiltende kameravinkler. Samtidig som det er den klassiske gangsterhistorien om å komme seg ut av et kriminelt miljø er det samtidig en svært spennende thriller. I filmens siste intense halvtime gjøres det frempek til den paranoide og frenetiske stilen De Palma brukte på sin neste film Mission: Impossible (1996). På en måte er dette et sjanger- og stilbrudd, men samtidig fungerer det så utrolig godt. Jakten på t-banen og videre til jernbanestasjonen føles nesten som en sammenhengende sekvens uten klipp og med et forfølgende kamera i en katt og mus lek med livet som innsats. Filmen må sees bare for denne scenen alene.

Nå ute på 4K og Blu-ray

De Palmas så langt siste gangsterfilm har holdt seg svært godt og fungerer like godt i dag som ved tidligere gjennomsyn. Franskmennene i Cahiers du cinéma utropte filmen til en av de aller beste filmene fra 1990-tallet og dens status står sterkere i dag enn da Carlito ´s Way ble lansert. Filmen er igjen aktuell i en 4K-lansering som også inkluderer filmen på en egen Blu-ray plate. Ekstramaterialet er det samme som tidligere utgivelser med blant annet slettede scener, en making-of og intervjuer med De Palma. Har du fortsatt ikke sett den, la deg forføre av regissørens utspekulerte måter å overraske publikum.

Filmen kan også strømmes på iTunes, Blockbuster, Viaplay og SF Anytime.