Tim Blake Nelson er en fantastisk allsidig skuespiller. Hans nye film, Old Henry, viser hvilken stor skuespiller han er.

Old Henry er skrevet og regissert av Potsy Ponciroli og hadde premiere på fjorårets filmfestival i Venezia. Det er en western av det gode gamle slaget med en kjærliget for de mange klassikerne fra en svunnen tid.

Ponciroli har ingen intensjon om å fornye den slitte sjangeren, filmen er rett og slett en kjærlighetserklæring til den klassiske westernfilmen med en minimalisme i historiefortelling.

Handlingen utspiller seg i 1906 og foregår i det gamle vestens siste dager. Henry (Tim Blake Nelson) er en mann fra en forgangen tid. Han er enkemann og bor der sammen med sin tenåringssønn Wyatt (Gavin Lewis) på sin lille farm bortgjemt i Oklahoma-territoriet.

Hardtarbeidende

Etter at kona døde av tuberkulose 10 år tidligere, har den overbeskyttende Henry jobbet hardt for å lære Wyatt hvordan han skal leve av farmen. Mens sønnen hans er ivrig etter å komme vekke for å oppleve den store verden. Henry argumenterer for det rolige, enklere livet.  Henry kjenner verden. Han bærer på en historie, og det er den som fikk ham til å bosette seg på et så avsidesliggende sted.

Det enkle livet blir avbrutt en overskyet ettermiddag når en hest med en blodig sal vandrer inn på marken deres. Henry legger ut for å finne rytteren, og finner ham ved en uttørket bekk. Mannen ligger der besvimt med et skuddsår. Ved siden av ligger en veske fylt med kontanter. Henry vet at den slags penger ofte kommer med  voldelige heftelser. Hans første tanke er å ri bort, men samvittigheten henter det beste ut av ham. Han slenger den fremmede over hesteryggen og tar ham med til våningshuset sitt, og gjemmer vesken med penger i et hemmelig rom i veggen.

Og så kommer disse heftelsene. Tre menn hatter rir opp til Henrys gård på jakt etter den sårede mystiske mannen. Den glattalende lederen presenterer seg selv som sheriff Sam Ketchum (Stephen Dorff) og de to andre (Richard Speight Jr. og Max Arciniega) som hans assistenter. I mellomtiden, forteller den sårede mannen at han heter Curry og insisterer på at han faktisk er sheriffen og Ketchum og mennene hans er banditter.

Innhentet av fortiden

Tidlig i filmen innrømmer Henry overfor sønnen sin: «Jeg har gjort ting jeg skulle ønske jeg kunne ta tilbake.»

Når regissør Ponciroli får alle brikkene sine på plass, blir det klart at alle har noe å skjule. Derfra handler det om å flytte brikkene. Det mest presserende – Hvem er Ketchum? Hvem er Curry? Begge hevder å være loven, og begge har motstridende historier som ikke stemmer helt. Men den største hemmeligheten ulmer – hvem er Henry og hvilken bagasje fra fortiden er det han har gravd ned?

Old Henry berører en rekke temaer. Det er fortellingen om et far sønn-forhold, anger – og at fortiden alltid innhenter deg. Men det er Nelsons rolle som løfter filmen . Nelson formidler så mye med så lite. Ikke en linje med dialog er bortkastet, og hvert ord han sier ser ut til å være formet av erfaringene fra et hardt levd liv.

Old Henry fantastisk hyllest til den klassiske westernfilmen – og ingen gjør den type roller bedre Tim Blake Nelson.