Den 20. januar 1942 inviterte Reinhard Heydrich toppledere for NS-regimet til en villa i Berlins Wannsee for å holde et «møte etterfulgt av frokost». Møtet hadde kun et tema -«den endelige løsning på jødespørsmålet».

26. november er det 80 år siden 529 norske jøder ble sendt med skipet Donau fra Oslo til Stettin, hvorfra de ble ført med tog til Auschwitz. Det var et resultat av Wannsee-konferansen.

Igjen er det krig i Europa hvor en av Putins strategier er å umenneskeliggjøre motstanderne -tankegangen vi møter i filmen er med andre ord ikke helt fjern i dag.

Møtet den 20. januar 1942 bestemte skjebnen til de 11 millioner jødene som ifølge deres telling befant seg i det nazi-okkuperte Europa. Femten høye representanter for SS, NSDAP og forskjellige tyske departementer, invitert av nazilederen Reinhard Heydrich til en ‘diskusjon med lunsj’. Det topphemmelige «møtet etterfulgt av frokost» i Wannsee omhandler kun ett tema, den såkalte «endelig løsning på jødespørsmålet». Møtet er over på to timer.

Allerede i juli 1941 fikk Heydrich i oppdrag av Hermann Göring å gjøre dette. «Den endelig løsning på jødespørsmålet», beskriver det systematiske massemordet på jødene i Europa.

Basert på møteprotokollen

Wannsee-konferansen 20. er rekonstruert på bakgrunn av Adolf Eichmanns (Johannes Allmayer) møteprotokoll. Det er bare én kopi av dette dokumentet, og det regnes som et nøkkeldokument for den påfølgende utryddelsen av jødene.

I Magnus Vattrodts manus (basert på et skuespill av Paul Mommertz, tidligere filmet for tysk fjernsyn i 1984), er alle like kalde og høflige, fra Heydrich (Philipp Hochmair) til den overivrige Adolf Eichmann (Johannes Allmayer). ). Ingen hever stemmen. De snakker om å «optimalisere eksisterende prosesser» for å gjøre Europa jødefritt og samtidig forhindre sosial uro.

«Den endelige løsningen», er ønsket av Hitler. Han vil bli kvitt jødene i Europa. Deltakerne på møtet har en kalkulator-effektivt forhold til spørsmålet. Tidligere planer om å få dem til å emigrere, sende til Madagaskar eller sende dem til de sibirske sumpene er for lengst lagt på hylla. Ghettoene i Øst-Europa er overfylte, en konsentrasjonsleir er allerede i bruk i Auschwitz. Uansett hvor mye de snakker om det, er oppdraget krystallklart for alle de fremmøtte. Her planlegges et folkemord.

Minimalistisk tilnærming

Regissør Matti Geschonneck har filmet skrekkmøtet på en minimalistisk måte. Femten menn samles til et møte og setter seg tilbake i bilene sine omtrent to timer senere. I mellomtiden bekymrer de seg for regler, hierarki og ansvar – slik de gjør på så mange forretningsmøter. Ingen stiller spørsmål ved hensikten med møtet.

Geschonnecks tilnærming er vågal, for hvem vil se en film som ikke har annet å tilby enn en gruppe snakkende menn i ett rom – uten en eneste sympatisk karakter. Det er nettopp denne nådeløse tilnærmingen som gjør Wannsee-konferansen så nådeløst sterk.

Geschonneck lykkes med å gi et skremmende overbevisende bilde av fascismens tenkesett. Den er en advarsel og forhåpentligvis del av en vaksine mot disse tankene i fremtiden.