Filmåret 1982 har alltid utmerket seg som et spesielt år og dets 40 årsjubileum går nå mot slutten. Steven Spielberg-produserte Poltergeist er en av de minneverdige filmene, men hadde Spielberg egentlig regien?
Poltergeist gjør en annen vri på den klassiske spøkelseshistorien. Denne gangen er det ikke en familie som ankommer et skummelt knirkete hus slik som i klassikeren The Amityville Horror (Demonene i Amityville, 1979). I stedet møter vi en vanlig lykkelig familie på fem som har flyttet inn i et nytt hus i et fredelig og idyllisk nabolag. Poltergeist bruker lang tid på å la oss bli kjent med familien og lar de finne trygghet og glede, før alt snus på hodet og de stiger ned i en skrekkslagen spiral av terror.
Far Steven (Craig T. Nelson) er den beste selgeren i et eiendomsutviklingsselskap som utvikler et forstadsmiljø, deriblant deres eget hus. Mens lyn og torden skremmer åtte år gamle Robbie og hans fem år gamle søster Carol Ann (Heather O’Rourke) er det først når Carol Ann sier at hun hører stemmer i det statiske støyen til TV-skjermen at hennes foreldre blir redde. Da et tre under en storm suser inn gjennom ruten og griper tak i Robbie, kontakter foreldrene Steven og Diane (JoBeth Williams) doktor Lesh som er ekspert på unaturlige fenomener. Hun skal avgjøre om det handler om et hjemsøkt hus eller Poltergeist-forstyrrelser. Snart tilkaller hun den mystiske kvinnen Tangina.
Ekte skjeletter
Poltergeist bruker en leken stemning og tar seg god tid til å etablere familien og den idylliske settingen før den gradvis viser forstyrrelser med møbler og servise som flytter på seg av seg selv. Det skjer merkelige fenomener, men ikke verre enn at det fra barnas synsvinkel er skumlere med en klovn som må dekkes til på soverommet deres. Mens filmen gradvis endrer karakter til grøsser og vi får se de såkalte poltergeist, er det nok en gang slående hvordan filmen i hovedsak støtter seg på enkle virkninger fra strobelys, god lyssetting, røykmaskiner og vindmaskiner.
Filmen har to typer spesialeffekter. Dataeffekter er fra den gang George Lucas-eide Industrial Light and Magic og føles i dag både simple og daterte. De praktiske spesialeffektene er derimot sjarmerende og herlige, og til tider blodige. JoBeth Williams, som spiller Diane, har uttalt at skjelettene i bassenggropen var virkelige og at årsaken var at det var billigere å kjøpe ekte enn å lage falske. En annen scene er hennes runddans i ekteparets soverom, bygget som en roterende kulisse, og som hadde så stor innvirkning på kameramannen at han ble syk.
Klassikeråret 1982
Poltergeist kom samme år som andre nåværende klassikere som The Thing, Blade Runner, Rambo, Conan the Barbarian og ikke minst E.T.. Og ser man Poltergeist og E.T. etter hverandre vil man se påfallende mange likheter. De utspilles blant annet i et såpass påfallende likt nabolag at man nesten ser huset til Elliott fra E.T. i Poltergeist sin åpningsscene. Hunden er nesten identisk og lyssettingen og filmens tone har det som nå kalles det Spielbergske. Carol Ann er bare en litt annen variant enn Elliott, men som opplever noe langt mer uhyggelig. Slik som E.T. får også Poltergeist sitt crescendo mot filmens siste tredjedel, men her er alt skrudd to hakk ytterligere i skrekkens retning
Et av de store gjentagende temaene i skrekkfilmhistorien har vært hvem som egentlig regisserte Poltergeist. En dokumentar fra innspillingen som akkompagnerer den fysiske utgivelsen domineres av produsent Steven Spielberg mens Tobe Hopper så å si er fraværende. Som markedsmateriale ville nok studioet heller knytte filmen opp mot regissøren av den nylige suksessen Raiders of the Lost Ark (Jakten på den forsvunne skatten, 1981) enn den mindre kjente Tobe Hooper.
Hooper var regissør
Mens enkelte skuespillere har uttalt at Spielberg bestemte på settet har blant annet Mick Garris som samarbeidet med Spielberg på den tiden, insistert på at det var Hooper som regisserte filmen. I virkeligheten startet misforståelsene ifølge regissør Tobe Hooper da pressefolk fra The L.A. Times kom for å gjøre en reportasje. De fant Steven Spielberg som regisserte såkalte second unit-scener utendørs i nabolagets gate og slik startet en seiglivet myte om at det var Spielberg som regisserte filmen.
Fordi Spielberg begynte å jobbe med sin neste store film E.T. fikk han av kontraktmessige årsaker verken lov eller hadde tid til å regissere en annen film ved siden av. Riktignok hadde den overbeskyttende manusforfatteren og produsenten stor innflytelse med sin tilstedeværelse på settet hver dag. I dag anser man det slik at Hooper hadde regien på filmen, men at den unektelig har en Spielbergsk stil og uttrykk.
Klarte aldri å gjenskape magien
Tobe Hooper hadde allerede sikret seg et kapittel i filmhistorien med udødelig The Texas Chain Saw Massacre (Motorsagmassakren, 1974) og Quentin Tarantino trekker frem og hyller Hoopers The Funhouse (1981) i et eget kapittel i boken ««Cinema Speculation»». Men etter Poltergeist klarte aldri Hooper å gjenskape samme magi med sine kommende filmer Lifeforce (1985), Invaders From Mars (1986) eller Texas Chainsaw Massacre 2 (1986). De hadde riktignok ikke Spielberg som produsent heller.
Nå har Poltergeist blitt restaurert og relansert som 4K-utgivelse. Filmen er 40 år gammel, men fortsatt like solid. Oppfølgere og nyinnspillingen har kommet og gått, men de har verken klart å markere seg på samme måte eller tålt tidens tann.