Alle som elsker actionfilmer, bør sette pris på en action-regissør som Larnell Stovall. Når de mest intense kampscenene utspiller seg i The Continental: From the World of John Wick er det han som har koreografert det hele.
LONDON : Det var filmens regissør, Albert Hughes, som selv plukket ham ut til jobben.
– Det er en delikat balanse mellom fansens forventninger til John Wick-universet og ønsket om å bringe noe nytt til bordet. I tillegg er det en stor forskjell mellom størrelsen på de fleste TV-produksjoner og størrelsen på actionfilmer. Som action-regissør er det viktig for meg å respektere filmens stil og skaperens visjoner, forklarer Stovall.
Denne respekten vises tydelig fra de aller første øyeblikkene av The Continental. Selv om handlingen er på 70-tallet, gir den en ny type atmosfære som vil være gjenkjennelig for alle som har sett en John Wick-film tidligere. Stovall understreker den fine balansen mellom å hylle tidligere arbeid og samtidig bringe noe nytt til bordet.
Dedikert til arbeidet
– Det er mange utfordrende scener her, spesielt i begynnelsen. Hvor mye trening ligger bak kulissene?
– Det avhenger av hvem som er i rollebesetningen og når vi har dem tilgjengelige. For eksempel spilte Ben Robson rollen som Frankie. Han hadde bare omtrent tre og en halv uke til å trene for trappescenen i åpningen av episode én. Det er ikke mye tid, men han var dedikert. Vi hadde et effektivt treningsprogram, et flott team, og produsenter som støttet oss. Vi øvde med stuntmannskapet og gjorde en tidlig versjon av scenen, slik at han følte seg komfortabel når vi filmet den. Det var ekte dedikasjon.
– Handlingen foregår på 70-tallet, en tid da New York var en epoke for filmer som French Connection, Mean Streets, og Taxi Driver. Hvordan har stuntutviklingen endret seg siden den tiden?
– Den største endringen er overgangen fra film til digital. På den tiden tok alt lengre tid, mens nå går ting raskere, men det er mindre tid til rådighet. Selv om du investerer mer penger i prosjektet, har du mindre tid til disposisjon. Så utviklingen av film og action har utviklet seg sammen med publikums preferanser. Hvert tiår, fra 70-tallet med Bruce Lee, til 80-tallet med Van Damme og Seagal, og deretter på 90-tallet med Wesley Snipes med Blade og Keanu Reeves med The Matrix, har hatt sin egen unike stil. John Wick representerer den nyeste utviklingen, det vi kaller ‘gun fu.’
Drømmen om Oscar
Selv om stunt er en viktig del av mange filmer, har jobben ikke blitt tilstrekkelig anerkjent av Oscar-akademiet med sin egen pris. Chad Stahelski, regissøren av John Wick, uttalte tidligere i sommer at det var på tide å anerkjenne stuntfolk med en egen Oscar.
– Jeg er absolutt enig, sier Stovall, og legger til:
– Til syvende og sist elsker alle anerkjennelse for det de gjør. Alle ønsker å bli verdsatt for å gjøre en god jobb. Vi streber etter å være de beste blant de beste. Å ha muligheten til å vinne en Oscar ville være en viktig anerkjennelse for vårt yrke. Noen mennesker tenker kanskje ikke alltid på det, fordi de bare nyter jobben sin. De elsker det de gjør. Men å ha akademiet anerkjenne oss i denne kategorien ville være en ære. Jeg tror sjansen til å vinne en Oscar ville motivere og inspirere alle. Husk at ni av ti ganger du ser en trailer, består den sannsynligvis av 60 prosent action, fordi de ikke kan avsløre for mye av plottet. Vi selger produktet, så hvorfor ikke belønne menneskene som bidrar til at industrien tjener milliarder hvert år?
Inspirert av Blade
– Hva inspirerte deg til å starte i bransjen?
– Det var filmen Blade. Da jeg så den på kino i 1998, bestemte jeg meg for å forfølge en karriere i bransjen. Jeg sa opp jobbene jeg hadde på den tiden, inkludert jobben som PR-sjef og lærer i kampsport på kveldene. Jeg var en ni-til-fem-person om dagen og underviste i kampsport om kveldene.
Blade var inspirerende – å se en afroamerikaner som utmerket seg i kampsport, og også å se noen svarte stuntmenn. Jeg tok sjansen, forlot hjembyen min, New Orleans, og flyttet til Los Angeles. Jeg har aldri sett tilbake. Selvfølgelig, det var mange utfordringer underveis, reisen er alltid krevende, men jeg er takknemlig for at jeg er her og ser frem til nye utfordringer.
– Hvordan påvirker skuespillerstreiken stuntbransjen?
– Akkurat nå er det tøft, men jeg er heldig som er regissør og medlem av Directors Guild of America. Men når jeg ser hva skuespillerne går gjennom, håper jeg virkelig at en løsning kommer snart. Det de kjemper for er en rimelig avtale. Vi må se på hvor bransjen er på vei. Vi må være proaktive for å forhindre skader og sørge for at folk kan tjene sitt levebrød. Vi elsker det vi gjør, men vi må også være forberedt på fremtiden. Jeg håper virkelig at en løsning kommer snart.