Neighbours er et satirisk drama som dykker ned i røttene til hat i Midtøsten. Filmen har stukket av med internasjonale priser i fleng – inkludert fra kurdiske, arabiske og jødiske filmfestivaler.

PÅ KINO 24. NOVEMBER: I en tid hvor Midtøsten igjen står i brann, er denne filmen unik. Her hjemme fikk den Publikumsprisen på Arabiske filmdager og Kritikerprisen på Den norske filmfestivalen i Haugesund. Den tverrkulturelle anerkjennelsen på festivaler viser filmens evne til å appellere til et mangfoldig publikum uavhengig av etnisitet, kultur og religion.

Basert delvis på regissørens egne bittersøte barndomsminner, utforsker filmen et syrisk landsbymiljø ved grensen til Tyrkia for 40 år siden. Historien begynner i nåtiden i en flyktningeleir, der en kurdisk storfamilie venter på svar fra Sveits. Et barns tegning fra fortiden utløser minner hos familiepatriarken, Sherzad Abdulla, og tar publikum tilbake til en tid da han selv var en syv år gammel gutt ved grensen.

Sameksistens og respekt

I denne landsbyen lever kurdiske, arabiske og jødiske familier side om side. Sero (Serhed Kahlil), den unge hovedpersonen, deler sin barndom med oss, preget av uskyldige leker og vennskap på tvers av kulturelle grenser.

Landsbyen venter på ankomsten av to ting: den elektriske kraften og den nye læreren. Kraftledningene har vært på plass en stund, og landsbyhusene har blitt koblet til ledningsnettet, men ingen strøm har kommet ennå. Sero lengter spesielt etter elektrisitet slik at han kan se tegneserier som barna i byen gjør – og han plager foreldrene sine kontinuerlig med mas etter en TV.

Mens landsbyen venter på elektrisitet og en ny lærer, introduseres vi for en jødisk familie som, til tross for vennskapet med Seros familie, står overfor utfordringer på grunn av den fiendtlige politikken til det syriske Baath-partiet.

Politikk og intriger

Seros naboer er den jødiske familien som de har kjent og vært venner med i årevis. Sero hjelper dem på sabbaten ved å tenne lampene og komfyren, noe onkelen Aram også pleide å gjøre da han var yngre. En gang var det flere jødiske familier i landsbyen, men de er nå de eneste igjen, ettersom andre har flyktet. De vil også reise, men nå vil ikke Baath-regjeringen anerkjenne jøder som borgere eller gi dem pass.

Læreren er den som bringer hat og antisemittisme til landsbyen, og forstyrrer deres stille liv. Han får hjelp av en lokal mann som er landsbyens eneste Baath-partimedlem. Disse to er skurkene i denne historien sett med et barns øyne. Andre representanter for den autoritære regjeringen, som grensevakter og byråkrater, bringer også med seg enten fare eller en ufølsom likegyldighet og korrupsjon.

Alvor og satire

Humor og sjarm farger barndommens lekeverden, men en alvorlig undertone vokser etter hvert som politiske intriger og tragedier utspiller seg. Skuespillerprestasjonene, spesielt fra Serhed Khalil som Sero, Ismail Zagros som onkel Aram og Uygurlar Derya som Hannah, er gripende og varme.

Historien tar en mørkere vending med ankomsten av en ny lærer – en tilhenger av Baathist-partiets ideologi, preget av antisemittisme. Han blir en uønsket outsider som bringer hat og forstyrrelse til den harmoniske landsbyen. Filmen skiller seg ut med sin satiriske skildring av hvordan hat blir undervist, samtidig som den utforsker dynamikken mellom vennlige naboer og en autoritær regjering.

Neighbours er en rørende menneskelig fortelling med humor og barndomsminner, samtidig som den gir et skarpt satirisk blikk på røttene til hat, ikke bare i Syria, men i hele Midtøsten. Det finnes knapt en viktigere film i disse dager.