Hva er vel ikke mer passende enn en film med innlåste mutanter i en tid med mutert virus og lockdown?

The New Mutants (2020) ble sluppet relativt ubemerket på kino i fjor høst. Kinohverdagen var ikke den samme og den ble ikke noen stor publikumssuksess. Det hjalp kanskje heller ikke at filmen hadde blitt utsatt flere ganger. The New Mutants var opprinnelig et sideprosjekt til 20th Century Fox sin X-Men franchise, men så ble distribusjonsselskapet kjøpt opp av Disney. The New Mutants er en sjangerhybrid og passet ikke helt inn i det familievennlige programmet til Disney, men de ga den en sjanse og kinolanserte den fremfor å slippe den rett på Disney+.

Prosjekt X

Jeg elsket og samlet på tegneserien «Prosjekt X» som fikk sitt eget tegneserieblad i Norge på midten av 1980-tallet. Jeg er dog usikker på om jeg noen gang helt fikk taket på historiene om disse unge mutantene som The New Mutants baserer seg på. Man trenger uansett ikke å ha verken forhåndskunnskap om disse eller X-Men-universet for øvrig for å se denne filmen, selv om X-Men-karakterene blir omtalt i filmen.
Regissør Josh Boone elsket selv de unge mutantene som ung og dette er en film han har ønsket å lage. Dette er en spin-off tegneserie av X-Men og filmen er basert på den såkalte «The Demon Bear saga». Den følger dermed i fotsporene til andre spin-off filmer med Wolverine og Deadpool.

Indianerreservatet til Dani (Blu Hunt) utslettes etter en tornado og hun er den eneste overlevende. Dani våkner opp lenket til en seng i et senter for unge mutanter. Sammen med fire andre likesinnede ungdommer prøver hun å bli kjent med seg selv og de andre. Samtidig som de er fanget og overvåkes av en lege utforsker de sine ferdigheter, men noe mørkt og uhyggelig kommer snikende inn på dem.

Tegneserier og Stephen King

Dette er en ungdommelig sjangerhybrid som blander sammen superhelt- og skrekkfilmen med bakgrunn i regissør Boones forkjærlighet for tegneserier og Stephen King. De to første tredjedelene er viet skrekk og grøss mens siste del i hovedsak er viet den klassiske X-Men og superhelt-oppskriften. Filmen har alt med solide skrekkscener og musikalsk intermesso slik vi kjenner det fra 1980-tallets ungdomsfilmer, eller som skuespilleren Blu Hunt sier i ekstramaterialet på den fysiske utgivelsen; «Dette er Fredag 13 møter The Breakfast Club».

Tema er relativt vågalt til denne typen ungdommelig film og spenner fra tenåringshormoner, tenåringsangst, selvmordstanker, seksuelt misbruk til følelser mellom samme kjønn. Den klarer ikke å fortsette den interessante retningen skapt av James Mangolds Logan (2017), selv om The New Mutants ble laget året etter, men prøver kanskje heller å ta et symbolsk oppgjør med negativiteten rundt Bryan Singer som har regissert de fleste X-Men-filmene de siste 20 årene.

Paradokset

Det er en film i mindre skala, den er neddempet og til tider er den alvorlig. Karaktergalleriet består i hovedsak av de fem ungdommene med forskjellige krefter samt deres observerende lege Dr. Reyes. Filmen er i hovedsak innspilt på kun en location og det er den første filmen i en tiltenkt trilogi. Men det blir kanskje bare med denne ene filmen?

Den føles til tider mer som en påkostet TV-serie enn en storslått Hollywood-produksjon. Problemet med slike filmer er ofte at man holder tilbake i første film for deretter øke gradvis. Paradokset er at hvis ikke første film fungerer så blir det kanskje ikke noen andrefilm. I dette tilfellet er det usikkert på om pandemien og lave inntekter har tatt knekken på dette spin-off produktet allerede i startgropen. Anbefales for et ungdommelig publikum med interesse av superheltfilmer ispedd en dose grøss.

Om forfatter

Kristian Krogstad har Mastergrad i Filmvitenskap fra NTNU og jobber som frilansjournalist. Han er prosjektleder for dubbing på SDI Media og har tidligere blant annet jobbet med filmdistribusjon hos Scanbox Entertainment og vært markedssjef hos Egmont. Han har vært redaktør for det danske filmmagasinet Filmwise og skrevet for blant annet Cinema, danske Ekko og DVD&Hjemmekino.

Relaterte artikler

Delta i diskusjonen