– Jeg ville snakke om noe jeg selv hadde opplevd, med forstaden jeg kommer fra som en sentral ingrediens i fortellingen, forteller regissør Sébastien Vanicek om den kinoaktuelle franske edderkoppgrøsseren Vermin.

(PARIS) – Det begynte med at jeg ville lage noe underholdende, noe som ville gi en kroppslig opplevelse. Og så ville jeg snakke om noe jeg selv hadde opplevd, med forstaden jeg kommer fra som en sentral ingrediens i fortellingen. Mens edderkopper var en perfekt måte å kunne snakke om fremmedfrykt på. Så jeg kombinerte alt dette og skrev Vermin, forteller Sébastien Vanicek når Cinema møter ham i Paris.

Etter flere kortfilmer spillefilmdebuterer den franske regissøren med kinoaktuelle Vermin, som han har skrevet manuset til sammen med Florent Bernard. Grøsseren hadde premiere i sideprogrammet Critics’ Week på Venezia-festivalen, og har vunnet priser på sjangerfestivalene Fantastic Fest i USA og Sitges Film Festival i Spania. Nylig ble den også nominert til de franske César-prisene for beste spillefilmdebut og beste visuelle effekter.

For få dager siden (i etterkant av dette intervjuet) ble det kjent at Vanicek er hyret av Ghost House Pictures til å lage en «spin off»-film som skal ta Evil Dead-universet i en ny retning.

Sosialpolitiske kommentarer

Vermin utspiller seg i Paris-forstaden Noisy-le-Grand, der en boligblokk blir angrepet av en svært truende type edderkopper – som både formerer seg langt hyppigere og vokser seg langt større enn normalt. Filmen er på mange vis en klassisk krypdyrgrøsser, men inneholder samtidig sosialpolitiske kommentarer om det ikke spesielt privilegerte forstadssamfunnet, som Vermin viser andre sider av enn man gjerne ser i fransk film.

– Når man kommer fra disse forstedene, blir man behandlet annerledes. Det har også gjort det vanskelig for meg å få startet min karriere. Jeg ønsket å snakke om hvordan folk blir sett ut fra hvor de kommer fra og hvordan de ser ut. De plasseres i bokser, og man vil helst ikke se dem utenfor disse boksene, sier Vanicek til Cinema.

– Filmens tittel spiller også på dette?

– Absolutt. Begrepet skadedyr brukes jo om insekter, mus og annet man ikke vil ha i husene sine, men i Frankrike har politikere også omtalt folk fra forstedene som skadedyr, og behandlet dem på samme måte.

Handlingen i Vermin foregår i stor grad innenfor en og samme bygning, som er en av de sirkelformede blokkene med mange sosialboliger i det særegne, postmodernistiske bygningskomplekset Les Arènes de Picasso i Noisy-le-Grand. På folkemunne omtales disse bygningene som «camembertene», på grunn av formlikheten med den velkjente franske osten.

Regissøren bekrefter at det var en kostnadsmessig fordel å begrense seg til ett opptakssted, siden filmen er laget på et lavt budsjett.

– Det er en utfordring å legge handlingen til ett sted! Men det var også det beste for selve filmen – å fange publikum sammen med karakterene og ikke la dem se sollys før slutten av filmen. Det blir noe man føler på kroppen, forteller han.

– Det er interessant å jobbe med en bygning på den måten, fordi du også må la den utvikle seg underveis. Bygningen blir på et vis en egen karakter i filmen. Når man lager en film som dette, er produksjonsdesign veldig sentralt.

Majoriteten av innendørsscenene er imidlertid spilt inn i et filmstudio, men også dette lå mer eller mindre i det samme området utenfor Paris.

– Det var veldig kult å spille inn min første spillefilm på stedet jeg vokste opp. Og i studio kunne jeg gjøre alt jeg ønsket, sier Vanicek, som har gitt debutfilmen sin et ambisiøst visuelt uttrykk.

Filmet med ekte edderkopper

Selv om Vermin ikke har et stort produksjonsbudsjett, inneholder den en god del spesialeffekter. Men edderkoppene i filmen er slettes ikke bare digitale.

– 50 prosent er ekte edderkopper. Vi hadde noe sånt som 200 edderkopper på settet, forteller regissøren.

– Jeg ville veldig gjerne bruke virkelige skapninger, men det var en forutsetning fra min side at de skulle behandles bra. Hvis ikke, ville jeg gjort alt digitalt. Men det gikk veldig fint, og jeg hadde den perfekte personen med ansvaret for edderkoppene. Det ga veldig mye til filmen å bruke ekte edderkopper.

Han forklarer videre at edderkoppene i filmen – kanskje ikke overraskende – er digitale etter hvert som de vokser i størrelse, men at disse CGI-effektene er basert på de virkelige edderkoppene.

– Vi brukte de ekte edderkoppene så mye som mulig, sier han.

– Hvordan var det for skuespillerne?

– Det var interessant, for Lisa Nyarko og Sofia Lesaffre, som spiller Manon og Lila i filmen, var i utgangspunktet araknofobiske. Den første dagen holdt de seg langt unna dem, men etter hvert skjønte de at edderkoppene ikke er farlige – og at de er skjøre skapninger. Gradvis ble de veldig glad i edderkopper! Så det var en form for eksponeringsterapi for dem, svarer Vanicek.

Hovedrollen som Kaleb, som er lidenskapelig opptatt av insekter, krypdyr og andre eksotiske skapninger og er den som bringer den første abnormale edderkoppen inn i boligblokken, spilles av det unge stjerneskuddet Théo Christine.

– Vi møttes før jeg sendte ham manuset, og bare snakket om film og ambisjonene våre. Vi hadde det samme ønsket om å lage en ny type franske filmer. Heldigvis likte han manuset da han hadde lest det, sier filmskaperen.

– Théo var perfekt for rollen, fordi han er en veldig fysisk skuespiller. Han kan uttrykke så mye med ansiktet sitt og har en veldig kommunikativ energi, som gjør at han også gir masse til de andre skuespillerne uten å si noe. Rollefiguren skal være ganske hard, men er samtidig ensom, og det er svært viktig at vi får empati med ham. Så det var nødvendig å finne en skuespiller som kunne uttrykke begge disse sidene ved Kaleb.

Finansiert av Netflix

Regissøren påpeker at han var avhengig av skuespillernes tillit til ham, siden filmer som Vermin knapt er laget før i Frankrike.

– Jeg tror dette er den første franske monsterfilmen! Og på papiret kunne alt ved den framstå som en skikkelig B-film, som fort kunne floppet på kino, sier han.

Med unntak av Ridley Scotts Alien fra 1979, som han anser som den aller beste innen sjangeren, så Vanicek imidlertid ikke til andre monsterfilmer for inspirasjon.

– Jeg var mer inspirert av «survival horror»-filmer, som Green Room av Jeremy Saulnier, om et band som må komme seg ut av konsertlokalet de er fanget i. Jeg sa til skuespillerne at de ikke skulle bry seg om edderkoppene, det er min jobb. De skulle konsentrere seg om at de er fanget i en bygning og må prøve å overleve. Det handler om karakterene, og jeg ønsket ikke å la meg påvirke av monsterfilmer eller B-filmer om edderkopper.

Vanicek forteller at de først oppsøkte Netflix framfor de ordinære statlige støtteordningene, siden Vermin er en annen type film enn man vanligvis produserer i Frankrike. Overraskende nok var det Netflix selv som foreslo at filmen skulle lanseres på kino før den slippes på strømmekanalen. Den har da også blitt en publikumssuksess på franske kinoer.

– Netflix ga oss 30 prosent av budsjettet, og sa at vi måtte finne resten fra andre kilder. Filmen blir sluppet på Netflix bare i Frankrike, og det skjer 15 måneder etter kinopremieren. Jeg var åpen for at den kunne lages kun for strømming, men det var Netflix som ønsket at filmen også skulle lanseres på kino, fordi de er tilhengere av at film vises på kino. Det er jo interessant at det kommer fra en strømmetjeneste. Vi fikk ingen statlig støtte, mens det var Netflix som ga oss muligheten til å lage filmen. Og det er jeg veldig takknemlig for, avslutter han.