I forbindelse med relansering av Apocalypse nå ser vi nærmere på hvordan Vietnamkrigen har blitt skildret i filmhistorien. Vi har kommet til 1980-tallet og filmskaperne har ikke en like belærende og negativ tilnærming til krigen. Dette er 1980-tallets beste filmer om Vietnamkrigen.

Etter Apokalypse nå var Vietnamkrigen fortalt og det var vanskelig å fortelle noe som overgikk denne filmen. Samtidig som det oppsto en pause i filmproduksjonen var samfunnets syn på soldatene i endring. På 1980-tallet kom derimot en renessanse hvor man portretterte krigen på en mer realistisk måte. Det var en tid med konservativ ideologi og politikk og filmene handlet gjerne om rase og hvordan enkeltsoldaten ikke hadde noen mulighet til å avgjøre noe selv.

Platoon

I 1967 ankommer ferske rekrutter Vietnam. Taylor, spilt av Charlie Sheen, har hoppet av College og meldt seg frivillig til krigen. Han er en ung, uskyldig og idealistisk mann som det etter hvert viser seg å være malplassert. Hans tropp drar med en gang ut på oppdrag og det skal gå slag i slag med sammenstøt. Et rekognoseringsoppdrag i en landsby eskalerer til blodtørstig voldtekt og drap på sivile. Ting spinner ut av kontroll og en konflikt oppstår innad i troppen.

Platoon (1986) forteller Vietnamkrigen fra soldaten Taylors ståsted og følger ham fra første til siste dag i krigen. Tilnærmingen fortelles gjennom et moralsk, poetisk syn via Tyalors voice over i form av brev til sin bestemor. Oliver Stone var selv soldat i krigen og hadde førstehåndskunnskap som han tok med i manuset. Han var selv med på oppdrag slik som scenen i landsbyen og intense sekvenser i underjordisk tuneller føles svært autentisk. Det var den konservative militære trenden i politikk og film på denne tiden som muliggjorde Platoon. Forventningene til filmen var lave, men den overrasket alle og ble den andre filmen om Vietnamkrigen som vant Oscar for beste film. Stone vant også prisen for beste regi.

Full Metal Jacket

Stanley Kubrick er en av filmhistoriens aller største regissører og Full Metal Jacket (1987) en av hans aller beste filmer. En fandenivoldsk drillinstruktør bryter ned unge uskyldige menn for deretter bygge de opp som drapsmaskiner som sendes til Vietnam. Fortellersynspunktet ligger hos den munnrappe Joker som blir utkommandert som journalist i militæret og som fungerer som et moralsk kompass som guider oss gjennom krigen.

Kubrick hadde lenge ønsket å lage en film om Vietnamkrigen, men da Apokalypse nå kom følte han at temaet var uaktuelt og det skulle ta flere år før han plukket opp temaet igjen. Settingen er endret fra den klassiske grønne jungelen vi kjenner i de andre filmene til storbyens krigsherjede ruiner. Årsaken til dette var at Kubrick ikke ønsket å reise langt for å lage sine filmer og den ble derfor spilt inn på en industritomt i London. Filmen ansees av Vietnam-veteraner som den mest korrekte blant alle filmene om krigen.

Good Morning Vietnam

Dette er ikke nødvendigvis den beste av 1980-tallets filmer om Vietnamkrigen, men såpass interessant fordi det er en komedie og den ble i gangsatt av Jeffrey Katzenberg hos Disney. Radioprofilen Adrian ankommer Vietnam for å lage radio for soldatene. Han er morsom, men upopulær fordi han ikke følger reglementet og snart havner han på kant med sitt nærmeste befal som har mer konservativ humor.

Robin Williams komedie skiller seg ut fra andre filmer om Vietnamkrigen. Fienden er ufarliggjort, krigen er ufarliggjort og vietnamesere presenteres som vanlige mennesker. Konflikten i filmen ligger i hvor grensen for humor ligger, spesielt hos konservativt befal. Good Morning Vietnam (1987) var basert på en virkelig radioprofil og fikk kritikk for at den blandet komediesjangeren med det alvorlige temaet krig i Vietnam. Williams ble Oscar-nominert for rollen, men regissør Barry Levinson måtte vente med sin neste film Rainman (1988) før han innkasserte Oscar for beste film og regi.

 

Hamburger Hill

En gruppe ferske soldater ankommer krigen i Vietnam og vi følger deres hverdag før det store oppdraget. De skal angripe en topp som de kaller Hamburger Hill, en sterk posisjon holdt av motstanderen på grensen mot Laos. Vi går rett inn i krigen og filmen viser den kaos og det meningsløse.

Dette er en tropp i en et spesifikt oppdrag og har blant annet en ung Don Cheadle i en av hovedrollene. Tema er kontrasten og spenningsforholdet mellom de hvite og sorte, hvorfor er de der, hva kjemper de for og hva er deres posisjon i året 1969. Manusforfatteren bak Hamburger Hill (1987) var selv i Vietnam og det føles svært autentisk. Regien er ved John Irvin som like før hadde laget Arnold Schwarzenegger-filmen Raw Deal (1986) og musikken er nydelig fremført av Phillip Glass.

Casualties of War

Michael J. Fox spiller en nyankommet soldat i Vietnam mens Sean Penn spiller den rutinerte lederen av troppen. Under et oppdrag kidnapper de en bondejente for å ha selskap på turen. Hun blir gjentatt ganger slått og voldtatt. Det handler om en uskyldig plassert i en ubehagelig og vanskelig situasjon med en gjeng usympatiske soldater.

Tarantino sier Casualties of War (1989) er den beste filmen om Vietnamkrigen. Det er intenst og ubehagelig med velskrevet dialog, nydelig fotografert og solid regi av Brian de Palma. Palma var hele tiden mot krigen og klarte med kløkt å holde seg unna. Da han i 1969 leste en historie i New Yorker begynte hans ønske om å filmatisere denne sanne historien, men det var først Platoons suksess som ga han muligheten. Det er en antikrigsfilm som setter amerikanske soldater i et dårlig lys og er sterkt kritisk til systemet. Filmens tittel spør om hvem som er krigens ofre og det er ikke nødvendigvis tapene av amerikanske soldater det hentydes til.

Born on the Fourth of July

En lengre prolog hvor Ron, spilt av Tom Cruise, trener til å bli brytemester fungerer som et alternative til den militære treningen. På et edruelig vis prøver introduksjonen å forklare hvordan en ung mann ønsker å verve seg og kjempe for landet sitt og mot kommunisme. Han blir såret i kamp, havner på rehabiliteringssenter og det understrekes hvordan regjeringen ikke har råd til å ta vare på sine skadede soldater. Ron får aldri samme mottagelse i 4. juli-paraden som soldatene fra andre verdenskrig som han så opp til som barn. Han får derimot oppleve en ny krig etter hjemkomsten i form av statlige voldelige motaksjoner mot demonstranter. Dette er historien om Ron Kovics overgang fra soldat til demonstrant.

Oliver Stone laget film om krigen med Platoon mens Født 4. juli (1989) handler om ettervirkningene etter krigen. Dette er ikke en belærende film, Stone tar ikke noen tydelig side i saken og hyller både soldatene og demonstrantene. Dette er filmatiseringen av Ron Kovics selvbiografi som Fonda brukte i Hjemkomsten. Det er store likhetstrekk med Født 4. juli og det føles som at sirkelen er sluttet for den filmatiske Vietnamkrigen. Stone trekker frem mange skuespillere fra Platoon og vinner igjen Oscar for beste regi. Hans trilogi om Vietnamkrigen avsluttes med Heaven & Earth (1993).

 

Delta i diskusjonen