Åpningsscenen i Barn, hvor et barn dør, er basert på Dag Johan Haugeruds egne traumatiske barndomsminner.

– Som barn opplevde at en av mine medelever fikk et håndballmål som veltet i hodet. Det var blodig og så forferdelig ut. Den endte ikke med døden som i filmen, men for oss som var åtte ni år gamle opplevdes det veldig dramatisk og traumatiserende, sier Dag Johan Haugerud som nå er ute med sin andre spillefilm. Så langt har Barn tatt ham til den prestisjetunge filmfestivalen i Venezia.

I filmen møter vi Lykke, den 13 år gamle datteren til en profilert Arbeiderparti-politiker. Hun skader klassekameraten Jamie, sønnen av en framtredende Frp-politiker. Resultater er fatalt. Ryktene om hva som egentlig har skjedd begynner å gå og både barna, skolen og foreldrene har havnet i  en situasjon de har vanskelig for å takle.

Etterdønninger

– Jeg hadde lyst til å lage en film som handlet om et tema, og finne så mange innganger til det som mulig. En fortelling om barn gir slike muligheter, og da tenkte jeg at det å ta utgangspunkt i en ulykke i en skolegård og kunne bygge videre å de minnene jeg har båret på meg siden jeg var barn. Jeg husker veldig godt hvordan vi elever og lærerne reagerte og hvordan hendelsen satte seg på skolen. Jeg tenkte at det kunne være et startpunkt for en film som egentlig handler om etterdønningene og sorgarbeidet – og behandle alle spørsmålene om det å være barn, ha barn – og hva vi vil med barn. Selv om jeg ikke går inn i dybden på hvert enkelt område, så ligger det under hele dramaet og jeg ville gjerne lage en film som var så kompleks som mulig.

Involverer skuespillerne

Barn er en film som krever mye av skuespillerne, og Dag Johan Haugerud er en regissør som tar de med på hele reisen. For ham er ikke manuset skrevet i stein.

– Jeg vil gjerne at de involverer seg i karakterene sine. Hvis de kommer med forslag og innspill så er det det beste, for da føles det som vi er i en felles prosess og at de får eierskap til filmen. Så må vi selvsagt komme frem til en enighet om hva filmen skal si. Etter at jeg har fått deres innspill går jeg tilbake og justerer manuset. Jeg vil jo gjerne nyansere så mye som mulig og ikke si noen bastante ting i noen retninger. Sånn føler jeg det i hvert fall selv, jeg vil ikke at en film skal presentere løsninger for meg, men gi meg ting som kan sette meg i stand til å trekke mine egne konklusjoner.

Krevende rolle

– Det sies at man ikke skal jobbe med barn og dyr som filmskaper. Hvordan var det for deg å jobben med en ung jente å slik en krevende rolle som Ella Øverby har i filmen?

– Ella, som spiller Lykke, har lett for å snakke med voksne og lett for å forstå ting. Selv om hun var veldig langt fra den personen hun spilte, skjønte hun raskt hvem den personen var og kunne kjenne henne igjen i venninner og sånt. Så hadde jeg stor nytte og hjelp fra Celine Engebrigtsen som jobbet med castingen og som er veldig flink til å jobbe med barn. Det å kommunisere riktig er viktig for å komme dit man skal. Det gjelder forresten også voksne. Det er ikke alle skuespillerne som opplever en scene på samme måten som en selv.

Elsker å skrive

Dag Johan Haugerud har utgitt fire romaner, regissert flere kortfilmer. Han spillefilmdebuterte med et brak i 2012 med Som du ser meg hvor han sto for både manus og regi. Filmen ble tildelt  Amanda for beste manus, regi, beste kvinnelige hovedrolle (Laila Goody) og ble kåret til årets kinofilm.

Selv om Dag Johan Haugerund er både forfatter og regissør, føler seg mest hjemme bak skrivepulten:

– Jeg er nok en skrivende person først og fremst. Det er det jeg blir mest glad for å gjøre, men jeg liker også godt å være på opptak. Jeg er jo også periodevis en veldig sosial person, og derfor passer et meg veldig godt å være i forarbeid o opptak. Jeg synes det er kjempegøy å jobbe med folk, men skrivearbeidet er kanskje det jeg setter mest pris på.

Om forfatter

Redaktør og publisher av Cinema. Han har jobbet med filmjournalistikk og kritikk siden 1987. Han er utdannet ved Høgskolene i Volda og Bø. Geir Kamsvåg har jobbet som avisredaktør og redaktør og publisher av flere kultur- og filmtidsskrifter. Han har vært redaktør for Cinema (tidl. Film & Kino) siden 2008. Medlem av Norsk Filmkritikerlag/FIPRESCI

Relaterte artikler

Delta i diskusjonen