Alle filmtrilogier har en begynnelse, et midtparti og en avslutning. Til tross for at Halloween Ends er det avsluttende kapitlet har John Carpenter uttalt at gjør den nok penger kan du være sikker på at det kommer mer.

Med John Carpenters velsignelse forteller og tetter den nye trilogien originalhistoriens manglende hull. Og på tilbakeskuende vis gjenoppstår slasherfilmens glansdager hvor en drapsmann truer det tilsynelatende fredelige nabolaget med stakittgjerder og pene hager. I originalfilmen Halloween (1978) klarer Michael å rømme fra lukket avdeling og barnevakten Laurie (Jamie Lee Curtis) blir hans hovedmål. Halloween (2018), den første filmen i den moderne trilogien, ignorerte alle oppfølgere og var en direkte oppfølger til originalen. 40 år hadde gått siden Laurie overlevde Michael Myers fryktelige angrep, men noe vekket monsteret som nok en gang klarte å rømme. Denne gangen var derimot den forskansede Laurie forberedt på hans tilbakekomst. Laurie var nå en karakter med dybde som hadde gått fra å være et traumatisert offer til å bli en krigerinne.

I trilogiens midtparti Halloween Kills (2021) ble en hardt skadet Laurie kjørt til sykehuset sammen med datteren Karen og barnebarnet Allyson. I motsatt retning kjørte en kortesje med brannbiler som opplevde at Michael steg opp fra asken og starter en ny drapsorgie. På retronostalgisk vis ble originalskuespillere hentet inn i varmen og deres karakterer startet en selvtektsmob som tok opp jakten på byens kollektive mareritt. Men nå som hele byen hadde blod på tann var spørsmålet hvem som nå var monsteret?

Impresjonistisk vold

De to første filmene i trilogien er slasherfilmer til fingerspissen med fokus på drap og spesialeffekter. Det er en kavalkade av innovative og grafiske måter der Michael tar livet av folk, eller som regissør David Gordon Green så fint kaller det, impresjonistisk vold. Det hele utvikler seg til et dysfunksjonelt familieforetak med en livstruende skadet mor, en naiv datter samt et hevnlystent barnebarn som fremstår som en gjenfødt versjon av unge Laurie.

Det tredje og siste kapittelet er som de to foregående skapt av den kreative gjengen bestående av regissør David Gordon Green, manusforfatter Danny McBride, produsent Jason Blum og komponist John Carpenter. Oppskriften kan i korte trekk oppsummeres på følgende vis: kopier det som fungerte så bra i originalen, bruk retronostalgi, utbroder historien og lag en selvproklamert hyllest til Carpenters originalfilm. I korte trekk er det nettopp dette det som ikke har blitt gjort ved tidligere forsøk. Her er bakhistorien til originalfilmen, oppfølgerne samt forsøk på relansering.

Originalen

Den originale Halloween fra 1978.

Tiår med angst, frykt og invasjon fra det ytre rom ble erstattet med mennesket som den store trusselen på 1970-tallet. Terror i det tilsynelatende trygge nabolaget var en mer jordnær form for skrekk. Konseptet startet med ønsket om å lage en film om en barnevakt og en morder, og ettersom feiring av Halloween ikke hadde blitt brukt på film tidligere, så var premissene lagt. Lavbudsjettsregissør John Carpenter fikk uventet forespørsel om han kunne gjøre Halloween og det eneste han krevde var full kreativ kontroll. Carpenter hadde kun fire uker til rådighet til å spille inn filmen samt lage musikken. Likevel skulle de fleste av slashersjangerens grunnelementer ble skapt i Halloween.

Halloween er nydelig koreografert i all sin enkelhet, og opptrapping av spenningen skapte presedens for kommende slasherfilmer. Første halvdel foregår i dagslys, den andre halvdelen i nattens mørke, dog lyssatt på elegant vis. Filmen er ikke forklarende og forteller ikke hva motivet til Michael Myers er, bortsett fra at han har en tydelig fetisj for å drepe barnevakter og ikle seg masker. Jamie Lee Curtis skulle foreviggjøres både som scream queen og final girl. Den siste overlevende kvinnen ble et tilbakevendende grep i skrekkfilm. Det samme kan også sies om den maskekledde morderen som ikke kan drepes og som stadig vender tilbake. Slashersjangeren og dens grunnmur var nå etablert.

Første oppfølger

Ingen av de store studioene var interessert i filmen og den ble sluppet under radaren. Derimot fikk den gode anmeldelser, publikum elsket den og snart ble den en sensasjon som alle måtte se. Studioene som takket nei laget derimot imitatorer som Friday the 13th (Fredag den 13:de, 1980), My Bloody Valentine (1981), Silent Night Deadly Night (1984) og April Fool´s Day (1986). Ungdommer som drepes av en maskert morder ble til sjangeren slasher med en påfølgende filmbølge som siden skulle inspirere den norske Fritt Vilt-trilogien. Suksessen måtte utnyttes og en oppfølger fulgte der den første slapp. Halloween hadde spilt på spenning og snikende uhygge, men imitatorene hadde skapt presedens for mer blod og effekter. En oppfølger måtte derfor tilpasse seg tiden og det publikum krevde.

Carpenter prøvde å tjene penger på å skrive manus til en andrefilm, men en sjokkerende og unødvendig bakgrunnshistorie som knytter Laurie og Michael sammen fungerte ikke som ønsket. Halloween II (1981) fortsetter der den første slapp. Etter de grufulle hendelsene har Laurie blitt flyttet til et sykehus, men skikkelsen fortsetter å drepe ungdommer og jage henne. I tråd med sjangerens utvikling prioriteres overdrevne og kreative drap fremfor det handlingsdrevne. Rick Rosenthals regi mangler dessuten finessen til Carpenter og Rosenthals karriere skulle senere bestå av The Birds II (1994) og franchisens avslutningsfilm Halloween: Resurrection (2002).

Første relansering

Den første relanseringen Halloween H20: 20 Years Later (1998)

Med tredjefilmen Halloween III: Season of the Witch (1982) ble det forsøkt å lage en sidehistorie, men som dessverre viste seg å være en mislykket formel. Fjerdefilmen Halloween 4: The Return of Michael Myers (1988) gikk tilbake til formelen som fungerte, mens Halloween 5: The Revenge of Michael Myers (1989) var forhastet og uferdig. Sjettefilmen Halloween: The Curse of Michael Myers (1995) forsøkte å forklare hvorfor Michael aldri døde, men ble ikke godt mottatt av franchisens tilhengere.

Etter den fenomenale suksessen til Scream (Skrik,1996), en forfriskende og ironisk modernisering av slashersjangeren, kom et ønske om å gjenforene Jamie Lee Curtis og Michael Mayer nok en gang. Jamie Lee Curtis aksepterte et høyt honorar og en slags relansering av franchisen ble forsøkt med den syvende filmen i rekken Halloween H20: 20 Years Later (1998). Kun handlingen i de to første filmene i serien ble akseptert som gyldig, de øvrige oppfølgerne ble ignorert. Publikum omfavnet filmen, den ble en suksess og nok en oppfølger ble laget. Halloween Ressurection (2002) var derimot et rent kommersielt produkt uten noen god grunnidé og ble dermed franchisens berømte spiker i kista.

Andre relansering

Serien skulle derimot vise seg å være svært seiglivet og nok en gang kom et forsøk på å relansere filmserien. Etter produsent Moustapha Akkads borgang kom en ny retning hvor musiker og regissør Rob Zombie gikk tilbake til originalfilmen og prøvde å gjenskape en opprinnelseshistorie med sin egen visjon. Han hadde skapt sin egen skittenvoldelig stil gjennom filmer som House of 1000 Corpses (2003) og The Devil´s Rejects (2005). Nå prøvde Rob Zombie, slik som sjettefilmen Halloween: The Curse of Michael Myers, å prøve å forklare noe av mystikken bak, og årsaken til, Michael Myers drapstokt.

Historien i Halloween (2007) var svært lik originalen med fokus på Laurie og Michael, men nå i en enda mer psykopatisk og makaber form. Zombie prøvde å løfte frem skrekken og volden som han mente manglet i de mange oppfølgeren. Filmen ignorerte for øvrig de mange oppfølgerne og var en slags kombinasjon av nyinnspilling og nytolkning. Filmen ble en suksess og Halloween II (2009) fortsatte der den første endte, stadig med Rob Zombie som regissør. Denne slo derimot ikke an og Zombie avslo å vende tilbake til serien. En planlagt Halloween 3D materialiserte seg dermed ikke og siden ble rettighetene til universet kjøpt av Blumhouse i 2016.

Fjerde relansering?

John Carpenter har med Escape from L.A. (1996) kun laget en oppfølger i sin karriere. Selv om Halloween Ends (2022) markedsføres og omtales som det avsluttende kapitlet i den tredje relanseringen og den nye trilogien er John Carpenter selv tvilende. I et intervju med The New Yorker uttalte han nylig at hvis Halloween Ends tjener nok penger kan du være sikker på at det kommer mer. På spørsmål om Halloween Ends bør være den siste filmen, svarer han igjen at han må se hvor mye penger den tjener.

Halloween Ends forventes å være siste gang Jamie Lee Curtis og John Carpenter er involvert, men om Halloween Ends er slutten på franchisen eller om det kommer nok en relansering gjenstår å se etter filmens premiere 14. oktober.

Delta i diskusjonen