– Med dagens situasjon i Gaza hadde verden trengt en Dag Hammarskjöld, sier Mikael Persbrant som portretterer den svenske generalsekretæren i FN i kinoaktuelle «Hammarskjöld».

OSLO: – Vi trenger virkelig ham i dag. Vi har ikke slike folk i denne stillingen lenger. Vi trenge ham mer enn noen gang, fortsetter Persbrandt.

Cinema har truffet Mikael Persbrandt og filmens produsent Patrick Ryborn, som jobbet sammen med filmens regissør Per Fly i ti år med dette prosjektet. Filmen har blitt en kjempesuksss i Sverige hvor den er sett av nærmere 300 000.

Spillet i kulissene

Dag Hammarskjöld døde i en flystyrt den 18. september 1961. Filmen utforsker spillet i kulissene rundt oppløsningen av Belgisk Kongo og de økonomiske interessene og spillet runde de enorme råvareverdiene i landet. Den følger Hammarskjöld de siste ni månedene av hans liv.

Dette er ikke første gangen som Persbrandt har spilt den svenske superdiplomaten. I 2016 portretterte han Hammarskjöld i den irske filmen «Beleiringen av Jadotville» som handler om de irske fredsbevarende styrkene på stedet under Kongo-krisen.

– Ja, du kan si det var en liten forberedelse kan du si. Det handler om irske tropper som samarbeidet svenske i Kongo under samme krisen. Men dette var noe helt annet å dykke inn i, selvfølgelig.

–Fokuset her er på de ni siste månedene i livet hans, spesielt i Kongo. Vi møter en en person som følger en veldig selvstendig linje i forhold til stormaktene. Hvordan nærmer du deg karakteren?

– Når jeg får et manus som sendes til meg går jeg grundig gjennom det og leser meg opp på karakteren. Så legger jeg til noe av min egen forståelse av diktene hans og materialet jeg får, men ressursene hadde vi allerede.

Finne fakta

– Per Fly og jeg startet dette for ti år siden, forteller filmens produsent Patrick Ryborn: -Vi begynte med research og jobbet også sammen med det svenske selskapet som laget dokumentaren «Cold Case Hammarskjöld» av samme grunn. Der fikk vi mye informasjon. Og så har vi forsket gjennom bøker, snakket med folk og alt mulig for å finne fakta. Vi møtte også Greta Beskow, som var gift med kunstneren Bo Beskow, som er med i filmen, og var venner til Dag Hammarskjöld. Hun døde for tre år siden. Vi har gjennomført omfattende forskning, i tre, fire år nesten før vi begynte å skrive manuset. Så det var veldig omfattende. Og det vi har funnet i denne filmen, er basert på den informasjonen vi faktisk hadde. Så jeg tror vi har en film som er veldig nær sannheten.

– Jeg tenker på hans bakgrunn. Faren hans var statsminister en periode i Sverige. Han kommer fra en svært innflytelsesrik familie. Tror du han ville ha fått stillingen uten sin bakgrunn?

– Det vet jeg ikke. Han var naturlig talentfull, så det var ikke bare bakgrunnen. Men den kan ikke ha vært til hinder. Nei, han lærte å oppføre seg i de kretsene han skulle være. Men han var en eksepsjonell diplomat. Det begynte med at han reiste til Kina for å forhandle frigjøringen av amerikanske piloter som var tatt til fange. Og selvfølgelig hadde ingen andre dratt til Kina. Folk brydde seg ikke om Kina, men han viste tillit og respekt for kineserne. Så han dro dit. Så de løslot disse amerikanske pilotene som var tatt til fange under Korea-krigen. Ikke på grunn av USA, men fordi de stolte på Hammarskjöld.

Stort ansvar

«Hammarskjöld» er ikke første gangen Persbrandt gir seg inn i diplomatiet. I den finske dramaserien «Usynlig helter» spiller han Harald Edelstam, den svenske ambassadøren i Chile under kuppet i 1973 som reddet livet til et stort antall opposisjonelle etter militærkuppet i Chile i 1973. I begynnelsen av sin diplomatiske karriere, under andre verdenskrig, var han stasjonert i Norge og fungerte som medhjelper for Hjemmefronten som ga ham tilnavnet «Den svarte nelliken» for sin innsats med å redde opposisjonelle fra naziregimet.

– Hvilket ansvar har du som skuespiller når du skal portrettere en ekte person? 

– Ja, Edelstam. Ja, det er et stort ansvar, selvfølgelig. Du vil ikke portrettere noen feil, og fremfor alt vil du ikke være dårlig som skuespiller. Men det gjelder alle rollene du tar på deg. Men i dette tilfellet var det mange ting å være oppmerksom på. Hans bilde, hans heltestatus, og hvordan menneskeliggjør jeg dette? Men det følger med jobben, tror jeg. Det som er gøy med denne jobben, er at det handler om å late som. Og så får du muligheten til å gå dypt inn i visse prosjekter, og «Hammarskjöld» er noe jeg gikk ganske dypt inn i for å kunne finne det vi alle kan relatere til som mennesker, slik at det ikke bare blir en dokumentarfilm om en helt eller lignende.

– Samtidig fremstår han som en veldig ensom person?

– Ja, men det gjelder for oss alle, hvis du tenker over det. Vi er helt alene, fra vugge til grav. Men kanskje han følte det mer enn mange andre. Det var hans offer for saken han kjempet for å gjøre verden til et bedre sted å være. Det var hans offer, og så var det hans private legning, hans mulige homofile legning, i en tid da man kunne bli fengslet for å være homofil. I Sverige var det straffbart helt frem til 70-tallet.

– I filmen forsøkes han lokket inn i en «honningfelle»?

– Det som ble presentert i filmen, om at de prøvde å sette ham opp, det gjorde de, sier Ryborn: – Selv om det ikke var slik de gjorde det i filmen, forsøkte de å få ham til å komme til et hotellrom der det var en annen person. Så det er sant, selv om vi presenterte det på en annen måte. Så det var virkelig slik. Også dette med at han var alene. Vi portretterte de siste ni månedene av livet hans, og da var han veldig ensom fordi han var så sårbar. Til tross for at han tidligere hadde venner, og til og med noen musikere rundt seg.

Utsatte seg for farer

Flyet til Hammarskjöld styrtet under svært så uklare omstendigheter da han var på vei til utbryterprovinsen Katanga for å møte opprørene. det var sterke krefter, både politiske og økonomiske som mislikte sterkt hans innsats og FN-styrkene i landet.

– Selv er vi er ganske overbevist om at den teorien som også FN støtter, er den riktige. Men vi vil aldri vite det, for amerikanere og britene vil ikke åpne arkivene. Nei, men på den andre siden er det folk som har sett et annet fly, og som fortsatt er i live, som har fortalt om dette, også nylig.

Det var et sparess-kort festet på kroppen hans. De hadde satt ham opp mot et tre. Jeg har et bilde av det. Som å etterlate sin signatur. Alle andre var brent. Og det er akkurat som vi viste i filmen, det var også det… For det var noen gruvearbeidere som så flyet styrte. Og så så de noen andre kjøretøyer passere på natten. Og så, etter en stund, kom det en gigantisk røyksky da det ble satt fyr på vraket.

Konspirasjonsteorier

– Men det var en svensk lege som skrev rapporten. I rapporten hans sto det at det ikke var skuddmerker på flyet. Nei, men det var det. De begravde flyene med en gang. De konkluderte med at det var pilotfeil. Og så gravde de ned hele flyet. Så det var noe veldig merkelig med måten Sverige håndterte det på også. Fordi det er… Vel, det er… Litt som Palme-drapet.

–Har du noen tanker om hvorfor amerikanerne og britene de ikke vil offentliggjøre sine arkiver?

– De kan gjerne avvise det vi påstår, men de motbevise det vi hevder og åpne arkivene sine.

På de 60 årene som har gått siden Kongo-krisen så har vel ikke folk i området følt noen særlig fremgang til tross for at koloniveldet er avviklet?

– Det er fortsatt et kontinent som blir utnyttet. Nå for tiden kanskje av kineserne, men også av amerikanerne og russerne, og så videre. Det er gullgruver der og et lager av mineraler som folk ønsker å skaffe seg. Kongo er fortsatt det samme.