A Nightmare on Elm Street er siste relanserte film blant årets 40 årsjubilanter.

1984 har gått inn i filmhistoriebøkene som et legendarisk kinoår. En lang rekke store titler hadde premiere. De fikk umiddelbart suksess og ble siden klassikere. I fleng kan det nevnes titler som Beverly Hills Cop, Ghostbusters, The Terminator, Indiana Jones and the Temple of Doom, Gremlins, The Karate Kid, Police Academy og Footloose. Et skrekkfilmikon ble også etablert dette året.

Som tilskudd til Halloween (1978) og Friday the 13th (1980) fornyet A Nightmare on Elm Street (Terror på Elm Street, 1984) slashersjangeren. Til tross for minimale produksjonskostnader ble den umiddelbart en suksess. Videre gjorde den en ondskapsfull barnemorder til et populærkulturelt ikon.

Kniver i badekar

Flere av filmens scener har brent seg fast i minnet. Det er scenen hvor Freddy Kruger (Robert Englund) lager sin knivhanske i prologen. I en annen dukker knivhånden opp mellom lårene til Nancy i badekaret. I en tredje forsøker Nancy å gå opp en trapp, men føttene synker konstant ned i trappetrinnene.

Det handlet tilsynelatende om fire tenåringer på High School. I hovedrollen møter vi den 15 år gamle jomfruelige Nancy (Heather Langenkamp) som er kjæreste med den noe jevnaldrende nabogutten Glen (Johnny Depp). Hennes venninne Tina har en eldre og mer seksuelt erfaren kjæreste i Rod. Til felles har de samme type mareritt. En person i rød og grønnstripet genser med knivhånd terroriserer dem i drømmene deres.

Seksuell avholdenhet

Det handler om tenåringsangst, søvnproblemer og foreldre med alkoholproblemer. Amerikansk film fra denne tiden har ofte fokus på moralsk puritanisme og avholdenhet fra seksuell aktivitet. Noe av det mest definerende med slasherfilmen er at de seksuelt aktive ungdommene må dø. Ergo lider Tina allerede i starten for sine handlinger. Nancys moralsk puritanisme sørger for at hun fortsatt lever og kan ta opp kampen mot monsteret.

40 år med The Terminator – Stadig høyaktuell – CINEMA

40 år senere har kjernepublikummet skapt sine egne familier. Paradokset er at dagens ungdom også har søvnproblemer. De er dog av en litt annen art, men det er likevel en god nok anledning til å introdusere dem for A Nightmare on Elm Street, riktignok til de som er gamle nok.

Basert på virkelige hendelser

Regissør Wes Craven fant inspirasjon til sitt manus i avisartikler om folk som døde i søvn. En av disse var historien til et flyktningbarn fra Kambodsja som var livredd for å sove av frykt for at han skulle bli angrepet i drømmene og aldri våkne. Da han endelig sovnet, trodde foreldrene hans at krisen var over, men så hørte de skrik midt på natten og fant ham død. Som i filmen døde han midt i et mareritt.

4K: «Beverly Hills Cop» – Politikomedien som startet det hele – CINEMA

Episoden var en av mange mystiske dødsfallene blant forfulgte sørøstasiatiske flyktninger på slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-tallet. Mange av de rammede var tenåringer og unge menn. Etterforskere kunne ikke finne noen medisinsk forklaring på dødsfallene, men det var et perfekt utgangspunkt for slasherfilmen. Konseptet gjorde det vanskelig for ungdommer å unnslippe en innbitt drapsmann. I filmen spilles politibetjent og far til Nancy av den gang eneste stjerne John Saxon. Han etterforsker saken med de uvanlig blodige drapene.

Effekter og humor

1980-tallet var tid for ekstravagante spesialeffekter. Tekniske fremskritt muliggjorde nye dimensjoner av praktiske effekter. Det var mekaniske, optiske og praktiske, og de groteske drapene med sine blodige effekter var filmenes trekkplaster.  Freddys forbrente og vansirede ansikt tok hele tre timer å få på plass. Andre nostalgiske effekter er forlengede armer og et ansikt som strekker seg ut i taket over sitt offer. Dessuten var effektene så blodige at de måtte sensureres før filmen kunne settes opp på kino.

Blu-ray: original vs nyinnspilling «Firestarter» – CINEMA

Freddy er rent teknisk et spøkelse, en sadistisk barnemorder som hjemsøker ungdommer i deres drømmer og leker et dødelig spill med dem. Motivet er hevn, og underveis liker han å slå an noen lekne gloser og vitser til sine ofre. Noe som var nytt sammenlignet med tidligere slasherfilmer. Han har et brannskadet og vansiret ansikt, en hanske med kniver og kan endre på kroppen sin. Han kan dukke opp hvor som helst og når som helst.

Måtte sensureres

Filmen foreligger i sin ordinære kinoversjon og noen sekunder lengre uncut-versjon. Forskjellen er en svært blodig effekt. I bakomfilmen forklarer Wes Craven forskjellen: Da Tina blir drept treffer hun sengen i en stor blodsprutende effekt. Kameraet filmer videre at hennes kropp deretter faller ned fra sengen. Dette ble litt for sterk kost for sensurorganet og scenen måtte trimmes før kinolansering.

Noe annet av interesse er at filmens avsluttende scene ble filmet i en rekke forskjellige varianter. Konseptet går over samme lest, men med varierende grad av uhygge. Den som til syvende og sist ble brukt i kinolansert film er den som fungerer best.

Link til norsk film

Selv foretrekker jeg Cravens to tidligere filmer The Last House on the Left (1972) og The Hills Have Eyes (1977) som må anses å være virkelig terroriserende filmer. A Nightmare on Elm Street var egentlig en lavbudsjettsfilm som filmskaperne så vidt klarte å få laget. Men den henvendte seg til det store publikummet og ble en suksess uten like. Siden har den blitt en tidløs klassiker som sementerte slashersjangeren. Og den fungerer like godt i dag som da den var ny.

Det finnes også en direkte kobling til norsk film. I A Nightmare on Elm Street ble grensene til drømmeverden presset til ytterkant på overdrevet vis. Den norske grøsseren Marerittet (2023) hadde en lignende tilnærming, men forholdt seg til en mer jordnær og alvorlig setting.

«Marerittet» – Demonisk søvnforstyrrelse – CINEMA

Nå er A Nightmare on Elm Street ute på 4K og i en samleutgivelse med 4K og Blu-ray. Og PS. Spar på hylleplassen, neste år er det jubileum på A Nightmare on Elm Street Part 2: Freddy’s Revenge.