4K: «Beverly Hills Cop» – Politikomedien som startet det hele

Den mest populære og største suksessen sluppet for 40 år siden var Beverly Hills Cop. Nå er filmen aktuell på nyoppusset 4K og snart kommer en ny oppfølger.

Flerfoldige klassikere kom i 1984, det var rett og slett et fenomenalt filmår som skapte en kultur som fortsatt preger dagens filmbilde. Enkelte mener at er Indiana Jones and the Temple of Doom var årets største suksess mens andre peker til Ghostbusters som klarte å øke inntektene med en relansering. De fleste enes dog om at Beverly Hills Cop var dette årets mest lukrative film.

Det store filmåret 1984

Filmene fra dette året popper stadig opp på nytt. Indiana Jones and the Dial of Destiny avsluttet nylig denne franchisen og Ghostbusters: Frozen Empire kan nå sees på kino. For øvrig kommer en ny Karate Kid senere i år og Gremlins 3 er dessuten varslet. I tillegg har altså Paramount lånt bort lisensen til Netflix som snart slipper fjerde film i Axel Foley-franchisen med Beverly Hills Cop: Axel F (2024). Anledningen er 40 års jubileet til førstefilmen Beverly Hills Cop (Beverly Hills Purk, 1984).

Suksessen kom ikke av seg selv og det var ikke første gang produsentene Jerry Bruckheimer og Don Simpson hadde skapt en megasuksess. Året før hadde de snudd opp ned på filmverden med dansefilmen Flashdance (1983). Siden skulle partnerduoen stå for flere av de kommende største filmsuksessene som Top Gun (1986) og Days of Thunder (1990). I Beverly Hills Cop var det hovedpersonen som sørget for magi.

En løs kanon

Den munnrappe Eddie Murphy er ikonisk i rollen som Axel Foley og sørget nesten egenhendig for suksessen til en av 1980-tallets virkelig store actionkomedier. «Get the fuck outta here», gjentar han stadig akkompagnert av den velkjente kjenningsmelodien som nok en gang ble popularisert av Crazy Frog. Det er en herlig tidsskildring og en tidskapsel av datidens moter, stiler og humor. Alene er Murphy en løs kanon, men sammen med filmens øvrige rollegalleri ligger kjemien og formelen til en klassiker.

Sentralt er kontrasten farget politimann fra problemfylte Detroit som ankommer det blendahvite og rike Beverly Hills. Han stikker seg ut, men Foley er en oppfinnsom lystløgner som snor alle rundt lillefingeren sin. Gjennom kreativ og overdrevet humor veiledes publikum gjennom en drapsetterforskning. Og ja, det fungerer fortsatt utmerket i dag. Både for de som har sett filmen flertallige ganger og som er på jakt etter den retronostalgiske opplevelsen, men også for de som er oppflasket på moderne hektiske sanseinntrykk.

Glede og utstråling

Sammenlignet med dagens standard er actionscenene av relativt middelmådig kvalitet. Det er ikke slik at handlingen eller kriminalsaken i seg selv er så spennende, det handler om Foleys kreativitet for å komme til målet. Suksessen lå i stor grad hos komikeren Murphy som improviserte mange av replikkene sine. Det er gleden og utstrålingen i spillet til Murphy som gjør at filmen fortsatt står som en bauta blant action- og politikomedier.

Den ukonvensjonelle Detroit-purken Axel Foley (Eddie Murphy) får kjeft av sin bråsinte sjef for å ha tabbet seg ut. Han får bare en sjanse til, men skal rote det til nok en gang. Da han oppsøkes av sin gamle venn Mickey, som har fått kloa i noe han ikke skal ha, går alt galt. Foley starter sin egen etterforskning og følger sporene i retning Beverly Hills. Snart får han den lokale politiduoen Taggart og Rosewood på nakken, men et usannsynlig samarbeid starter.

Kunne vært Stallone

Utfallet kunne vært svært annerledes. Egentlig hadde Sylvester Stallone, en av datidens aller største actionfilmstjerner, takket ja til rollen som Foley. Manuset ble omskrevet og tilpasset hans stil, men i overgangen forsvant mye av humoren og hele prosjektet ble alt for kostbart. Produsentenes ønske var Eddie Murphy og de jobbet iherdig for å overbevise Martin Brest, regissøren av komedien Going in Style (1979), men som egentlig ikke var interessert. Materialet tilpasset Stallone ble etter hvert til den langt mørkere politifilmen Cobra (1986).

I sterk kontrast til de mer alvorspregede politifilmene fra forrige tiår som The French Connection (1971), Dirty Harry (1971) og Serpico (1973), startet en annerledes bølge med politikomedier med Beverly Hills Cop og ikke minst Police Academy (1984). Filmene bygget videre på Walter Hills buddy cop-klassiker 48 Hrs. (1982), også med Murphy, men med mer glimt i øyet. Den alvorstunge politifilmen ble endret til actionkomedie og dette fikk stor påvirkning.

Bølge med kopier

Leathal Weapon (1987) balanserte utmerket action og komedie. Tom Hanks med hund i Turner & Hooch (1989) var derimot i letteste laget. Til og med Stallone fikk med seg Kurt Russell og prøvde seg med Tango & Cash (1990) før Bruce Willis gjorde The Last Boy Scout (1991). Siden ble sjangeren relansert med Bad Boys (1995) og Rush Hour (1998).

Produsentene økte innsatsen med Beverly Hills Purk II hvor regien ble gitt til Tony Scott. Også en tredje film ble laget, men nå var sjarmen borte. Regissør Martin Brest fulgte opp med politikomedien Midnight Run (1988) og dramaet Scent of a Woman (1992) før karriere gikk i dass med Gigli (2003).

Beverly Hills Cop er nå sluppet på 4K i en nordisk utgave. Beverly Hills Cop: Axel F kommer på Netflix i juli.