«A Hidden Life» - et visuelt mesterverk
6Total vurdering

Dette er den enkle lineære historien om den østerrikske bonden Franz Jägerstätter som finner sin kone Fani en gang på 1930-tallet, får tre barn med henne og bosetter seg i den vakre fjellandsbyen St Radegund. Tyskland annekterer Østerrike i 1938 og Franz innkalles til militær trening.

Franz nekter å sverge troskap til Hitlers nazi-regime og blir arrestert for forræderi, og etter hvert overført til fengsel i Berlin der han blir torturert og dømmes til døden i 1943. Men filmen er nesten tre timer lang, og forteller mer om de indre konflikter hos den enkle bonden; hans liv, hans valg og hans besettende stille motstandskamp. Franz Jägerstätter er en motstandsmann som ikke finnes i historiebøkene, en enkeltskjebne som i seg selv ikke kunne ha noen påvirkning på krigens utfall. A Hidden Life er basert på virkelige personer.

A Hidden Life (2019) 2h 54min | Biography, Drama, Romance | 10 January 2020 (Norway) Summary: The Austrian Franz Jägerstätter, a conscientious objector, refuses to fight for the Nazis in World War II.
Countries: Germany, USALanguages: English, German, Italian

Storslått lerret

Denne filmen rommer mye mer enn historiefortelling. Malick maler opp et storslått lerret med et foto som er i nesten konstant bevegelse, og som bryter med mange av reglene i «boka» for hvordan man utnytter billedramme og kameravinkler. Mange scener er spilt inn i over 30 minutter lange tagninger som igjen er klippet og redigert til et intenst og virkelighetsnært karakterportrett av Franz og Fani. A Hidden Life har relativt få dialogscener, mye av fortellingen er basert på en brevveksling mellom de to etter at Franz har forlatt landbyen. På Malicks sedvanlige vis styres fortellingen av disse to fortellerstemmene som uttrykker drømmer, følelser, bønner, tvil og fortvilelse. Fra de lykkelige dagene sammen til fraværet under krigsårene. Det er på basis av dette grepet at filmen kan karakteriseres som en kjærlighetsfortelling, men med noen uante konsekvenser på grunn av Franz’ valg.

Humanistisk perspektiv

Dette er en film som har lagt sin handling til den andre verdenskrig, men som med sitt humanistiske perspektiv kan ha forbindelser til følelser og hendelser i moderne tid. Franz og Fani var religiøst troende, men kirken var ikke på enkeltmenneskets side under krigen. Derfor opplever Franz aldri at han kan bli hørt av kirkens menn, bare i et øyeblikk der han møter en som maler kirkevegger utbryte: «En gang skal jeg male en annen Kristus». Franz’ valg fører til at Fani og familien utestenges i fjellandsbyen, der holdningene stort sett går på å lukke øynene for det som skjer utenfor den skjermede idyllen i de østerrikske alpene.

Terrence Malick er en filmskaper som uttrykker mye gjennom scener og sekvenser som ikke er handlingsmettede. Han har et gjennomgående visuelt tema i blikkretninger, mot naturen og mot himmelen, å uttrykke stillhet og ettertanke både under lykkelige omstendigheter og i fortvilelsens nærvær. Han unngår å vise vold i flere sekvenser der det kunne virke naturlig å gjøre det. Med ett unntak. I en brutal scene fra Tegel-fengslet i Berlin blir Franz banket opp, og Malick velger å fortelle dette fra en subjektiv synsvinkel.

Dilemma og rettferdighet

Ettertanken som settes igjen hos publikum er selvfølgelig; hvorfor kunne ikke Franz valgt annerledes, og dermed unngått de lidelser som både han og familien ble påført? Dette er et av de dilemmaene som alltid vil følge mennesket som tror på et standpunkt som et rett og rettferdig valg.

Malicks film er et visuelt mesterverk som fanger mennesket også i de stille øyeblikkene som livet består av. Den klarer å komme på innsiden av sine to hovedkarakterer gjennom fortellerstemmer, og fyller det storslåtte lerretet med musikkvalg som er følelsessterkt uten å bli sentimentalt. A Hidden Life er en sjelden perle av en film, som ikke lar seg sammenligne med andre filmer enn Malicks egne, som f.eks. Tree of Life.

“..for the growing good of the world is partly dependent on unhistoric acts; and that things are not so ill with you and me as they might have been, is half owing to the number who lived faithfully a hidden life, and rest in unvisited tombs.”

George Eliot, Middlemarch

Delta i diskusjonen