Det har gått nesten fire tiår mellom Stephen King-filmatiseringen Firestarter (1984) og dens moderne versjon Firestarter (2022), men hvilken av de to fungerer best?

Som «Carrie» og «Pet Sematary» har også «Firestarter» vært en av klassiske Stephen King-bøkene som har blitt fornyet med en nyinnspilling de siste årene. Denne gangen er det produksjonsselskapet Blumhouse som står bak oppgaven, de samme som har revitalisert Halloween-franchisen til stor suksess. Firestarter handler om et mistenkelig føderalt byrå, hemmelig forskning, parapsykologi, pyrokinesis, telepati samt masseødeleggelsesvåpen og legger dermed til rette for høy filmatisk spenning.

1984-versjonen

Firestarter 1984-versjonen begynner med det hemmelige forskningsprosjektet  LOT Six som gir injeksjoner av et mystisk serum til noen forsøkskaniner. Testobjektene utvikler uvanlige egenskaper, deriblant hos Andy McGee (David Keith) og Vicky (Heather Locklear). Sammen får de datteren Charlie (Drew Barrymore) som blir forsøkt kidnappet av det topphemmelige statlige byrået da de anser henne som et mulig våpen. Etter at de drepte Vicky er nå Andy på flukt med sin datter mens byrået har gitt Rainbird (George C. Scott) i oppdrag å rydde opp i deres feilslåtte eksperiment.

Mark L. Lester ga oss heftig exploitation med Class of 1984 (1982) for deretter å bli udødeliggjort med actionfilmen Commando (1985). Firestarter (Ildbarnet, 1984) ble laget midt imellom de to, men er langt fra noe mesterverk. Likevel har den blitt en slags sjangerklassiker. Filmen har en klumsete regi og er klippet sammen på en rotete måte slik at fortellerstrukturen er langt fra kronologisk. Det fortelles i rykk og napp med stadige tilbakeblikk.

Pyrokinesis

Andy kan lure andre ved å ta seg til hodet og ta kontroll over deres tankekraft for slik få de til å gjøre ting på hans kommando eller ved å lure de til å tro at en dollarseddel fremstår som en hundredollarseddel. Charlie har forutanelser og kan skape ild. Hun behersker pyrokinesis, den psykiske evnen til å kontrollere ild med sinnet, og de som prøver å ta henne står i fare for å bli satt i brann.

Les også Blu-ray: original vs nyinnspilling «Pet Sematary» – CINEMA

Det er langt fra imponerende praktiske effekter i 1984-versjonen. I dag fremstår de som forsiktige, milde og noe naive, men flere av ildkulene Charlie sender ut ser fortsatt temmelig tøffe ut i dag. Det hele akkompagnert av datidens store elektroniske band Tangerine Dream som leverer et John Carpenter-aktig soundtrack. Stephen Kings bok ble publisert i 1980 mens David Cronenbergs tematisk like Scanners (1981) kom noen måneder senere. Cronenbrg laget deretter King-filmatiseringen The Dead Zone (1983) som også hadde noen lignede tematikk med forutanelser.

2022-versjonen

2022-versjonen begynner ved å illudere en VHS-aktig introduksjon, men her stanser også den retronostalgiske følelsen. Den nye versjonen byr i store trekk på samme historie, men her møter vi en Andy (Zac Efron) som livnærer seg ved å endre livsstilen til folk. Han bruker tankekraft til blant annet å få dem til å slutte å røyke. En noe eldre variant av Charlie (Ryan Kiera Armstrong) hater sine krefter som kommer uforutsigbart og blir hakkekylling på skolen grunnet sin annerledeshet. Etter en hendelse blir deres treårige dekke blåst og Andy, Charlie og mor Vicky må nok en gang flykte. Kaptein Hollister (Gloria Reuben) som leder byrået har kommet på sporet av dem og reaktiverer den pensjonerte agenten Rainbird (Michael Greyeyes).

Firestarter er nå fortalt i en mer kronologisk rekkefølge. Men til stadighet blir historien vi kjenner vridd på hodet og får ny form. Rainbird har nå fått en helt annen bakgrunn og fremstår som en langt farligere type i denne versjonen. Faktisk er denne karakteren det mest interessante ved filmen. Enkelte nøkkelhendelser har blitt totalforandret slik at de som etterspør fornyelse får mye av dette. Spesialeffektene er digitale og har ikke den helt samme sjarmen som i forrige versjon.

Mangler nerve

Det store problemet er at filmen føles stiv. Visuelt har den ikke blockbusterens utseende, det er nølende regi og skuespillet føles noe for stivt. Den har ingen god flyt og den mangler nerve, intensitet og en skikkelig spenningsoppbygning. Under siste akt blir det dog litt mer tempo og den når på en måte det som er filmens klimaks, godt hjulpet av John Carpenters musikk som kommer til sin rette mot slutten av filmen.

Les også «Doctor Sleep» – oppfølger til Ondskapens hotell – CINEMA

1984-versjonen har sin sjarm, kanskje fordi Drew Barrymore kom rett fra Steven Spielbergs E.T. (1982). Firestarter anno 2022 mangler denne sjarmen og det virker som den har blitt igangsatt uten at forhåndsarbeidet på prosjektet har blitt gjort grundig nok. Dette er dog rart da filmen opprinnelig skulle regisseres av Akiva Goldsman før Fatih Akin siden fikk jobben. Til slutt endte det med uerfarne Keith Thomas som regissør og slik endte det med at filmen ble droppet på kino i Norge. Slutten legger opp til flere filmer, men basert på dens inntekter og renommé er det mindre sannsynlighet for dette. Filmen er dog utgitt på DVD og Blu-ray.

Om forfatter

Kristian Krogstad har Mastergrad i Filmvitenskap fra NTNU og jobber som frilansjournalist. Han har vært redaktør for det danske filmmagasinet Filmwise og har skrevet for Cinema, Z filmtidsskrift og danske Ekko. Han har tidligere jobbet med filmdistribusjon i mange år, men arbeider nå med dubbing av filmer og TV-serier.

Relaterte artikler

Delta i diskusjonen