Sofia Coppola og Bill Murrays gjenforening i spillefilmformat er gledelig og svært sjarmerende, selv om On the Rocks ikke lever helt opp til de skyhøye forventningene.

Forventningene er uunngåelig svært høye når skuespiller Bill Murray gjenforenes med regissør Sofia Coppola for første gang i en spillefilm siden Lost in Translation fra 2003, selv om de de to riktignok har samarbeidet om Netflix-julespesialen A Very Murray Christmas (2015) i mellomtiden. Den moderne klassikeren Lost in Translation ble det store gjennombruddet for Coppola etter at hun hadde gjort seg bemerket med spillefilmdebuten The Virgin Suicides, og befestet for alvor Murrays imponerende comeback, som hadde startet med Wes Andersons Rushmore på slutten av nittitallet.

Spaner på ektemannen

Dramakomedien On the Rocks handler om Laura (Rashida Jones), en forfatter og familiemor i slutten av tredveårene som ikke kommer i gang med skrivearbeidet – først og fremst fordi hun i økende grad mistenker at hennes konstant arbeidende og stadig jobbreisende ektemann (Marlon Waynes) har et forhold på si. Denne mistanken tas på høyeste alvor av Lauras far (Murray), en dandy av en kunsthandler med mangeårig erfaring fra diverse forhold til kvinner i og utenfor ekteskap. Og dermed får han henne med på en omfattende kartlegging av – og etter hvert spaning på – ektemannens bevegelser.

Bill Murray får virkelig skinne som den aldrende levemannen, i en annerledes rolle enn den desillusjonerte skuespilleren han gestaltet i Lost in Translation – som likevel har visse melankolske berøringspunkter med hverandre. Også Rashida Jones gjør en utmerket innsats i hovedrollen, og samspillet mellom henne og Murray er strålende. Siden regissøren selv har en far som det formodentlig er vanskelig ikke å havne i skyggen av, er det dessuten fristende å tenke denne fortellingen om et utfordrende far/datter-forhold har et personlig utgangspunkt.

Presise karakterskildringer

Filmen er preget av Sofia Coppolas blikk for finurlige og presise karakterskildringer så vel som hennes effektive og stilsikre grep om filmfortelling, samtidig som On the Rocks forteller en relativt enkel historie. Lenge er dette et positivt trekk ved filmen, men til slutt føles den noe utilfredsstillende – nettopp fordi fortellingen blir i overkant enkel, selv om konklusjonen på sett og vis er passende.

On the Rocks evner ikke helt å leve opp til de skyhøye forventningene den bringer med seg, men får like fullt en varm anbefaling, som en fornøyelig, velfortalt og svært sjarmerende film fra en de fremste filmskaperne på denne siden av millenniumskiftet.

On the Rocks er Månedens film på Cinemateket i Oslo med første visning søndag 4. oktober.