Dette er den første filmen på veldig mange år som jeg faktisk syntes var litt guffen. Og det på tross av at det ikke er en skrekkfilm, i hvert fall ikke i tradisjonell forstand.
Først må jeg gjøre en ting helt klart: Lost Boys har ingenting med den klassiske vampyrfilmen med samme navn å gjøre. Isteden er det oppfølgeren til den minst like fantastiske dokumentaren Reindeerspotting og handler om tre Finske gutter på heisanntur i Asia, hvor de har sex med horer og setter sprøyter på hverandre i et desperat løp mot avgrunnen.
Det er ikke en spoiler å avsløre at en av guttene forsvinner sporløst, og at en annen blir funnet død med et tau rundt halsen.
Filmen følger så den tredje kompisen som reiser rundt i de asiatiske slummene for å prøve å finne ut hva som skjedde med de to andre, samtidig som han roter seg borti stadig skumlere personligheter. Hovedrollen er derfor ikke nødvendigvis noen av disse karakterene, men snarere de skitne bakgatene som blir trangere og trangere mens kamera sleper oss lengre ned i helvete.
Feriemareritt
Og selv om filmen ikke er ekstremt grafisk, så er det likevel noe virkelig guffent der som faktisk gir meg litt gåsehud av å tenke på den. Delvis fordi jeg har reist rundt i Asia selv, men fikk det tropiske ferieparadiset jeg trodde jeg kjente så til de grader punktert. Og siden dette altså er en dokumentar, så har du heller ikke den vanlige tryggheten i å vite at det hele bare er lek og fantasi.
Men også fordi filmen er mesterlig laget med fantastisk foto, klipping, musikk og fortellerstemme, som får deg til å undre hvordan filmskaperen har klart å komme så tett innpå en grumsete underverden full av fortvilelse, som man ellers aldri får se med egne øyne. Men etterhvert som filmen graver seg lengre ned i møkka, blir det også tydelig at hemmeligheten til autensiteten rett og slett er at regissøren selv har vært en del av jævelskapen. Og det er ikke lenger sikkert om han heller kommer seg ut med livet i behold.
Det er strengt tatt ikke nødvendig å ha sett Reindeerspotting først, men helt ærlig så er den også såpass fantastisk, og har blitt den mest suksessfulle dokumentaren fra Finland noen sinne med god grunn, at jeg ikke ville gått glipp av den heller.