Mot alle odds setter soldater ut på et umulige selvmordsoppdrag bak fiendens linjer. Oppdragsfilmer lagt til andre verdenskrig ble en egen filmsjanger og det hele startet da produsent Carl Forman med actioneventyret The Guns of Navarone løsrev seg fra den tradisjonelle krigsfilmen.
Alistair MacLean vervet seg til Royal Navy, Storbritannias marine, i 1941 og var blant annet med på operasjoner mot Tirpitz og andre mål langs norskekysten samt kamper rundt Kreta. Etter krigen skulle han bli en av de mest kjente litterære leverandørene av krigs- og actioneventyr med menn som kjempet mot umulige odds. Bøkene hadde gjerne rot i egne krigsopplevelser som «The Guns of Navarone» fra 1957. Den omhandlet en fiktiv gresk øy, men samtidig lagt til reelle sjøslag som utspilt seg i Egeerhavet under andre verdenskrig. Tittelens to enorme tyske kanoner var inspirert av virkelige kanoner i området.
Produsent og manusforfatter Carl Forman var svartelistet i Hollywood under jakten på kommunister og hadde flyttet til England. Han hadde vunnet Oscar for manus til The Bridge on the River Kwai (Broen over Kwai, 1958,) og nå presenterte han selvskrevet manus av MacLeans bok til skuespiller Gregory Peck. Etter å ha takket ja til filmen hadde Peck som stjerne retten til å velge regissør og foreslo J. Lee Thompson blant annet basert på hans Tiger Bay (1959).
Et siste forsøk
Året er 1943. 2000 britiske soldater befinner seg strandet og utmattet på øya Kheros rett utenfor Tyrkia. De har kun en uke igjen å leve da Berlin har bestemt seg for å demonstrere styrke i Egeerhavet for å tvinge nøytrale Tyrkia til å bli med i krigen på deres side. Krigsmaskineriet til Tyskland er på vei og for å hente ut soldatene må britene gjennom en passasje som voktes av kanonene på naboøya Navarone. Alle tidligere forsøk på å bombe kanonene har mislykkes. En gruppe på seks spesialister skal i et siste forsøk på en sabotasjeaksjon trenge bak fiendens linjer og sette kanonene ute av spill. De består blant annet av fjellklatrerspesialisten Keith Mallory (Gregory Peck), eksplosiveksperten John Anthony Miller (David Niven), Brown (Stanley Baker) kalles slakteren fra Barcelona og er knivekspert og kommunikasjonsansvarlig mens Stavros (Anthony Quinn) fra den greske motstandsbevegelsen er kjentmann. De skal ilandsettes ved den uinntagelige sørklippen som går 120 meter rett opp.
The Guns of Navarone (Kanonene på Navarone, 1961) er en av de virkelig store krigsfilmene fra 1960-tallet. Den er svært påkostet og er både dramatisk og spennende. Slik som det skulle være på denne tiden er den laget i en lett og jovial tone hvor publikum skjermes fra krigens alvor og grusomheter. Filmen er i hovedsak nedtonet, men finner en mer alvorlig tone mot slutten. Spenningskurven er god med en todelt bekymring med de stadige fiendtlige soldatene som er i hælene på våre helter samtidig som det store spørsmålet er om de lykkes med sitt oppdrag. I tillegg er det gnisninger innad i gruppen og stadig plottvendinger og overraskende vrier. Som underholdende krigsfilm fra sin tid er den svært vellykket, men sammenlignet med mer historisk korrekte filmer føles den i overkant konstruert.
Sniker seg bak fiendens linjer
Filmens essens er en gruppe spesialister som reiser ut på et umulig selvmordsoppdrag bak fiendens linjer. Selv om de vet at de kjemper mot umulige odds er de den siste mulighet for å redde 2000 soldater. Filmen krydres av stadige actionscener og viste at man kunne lage en film om andre verdenskrig som var mer et actioneventyr enn datidens mer konservative krigsfilmene. Gang på gang opplever de utfordringer og kamper med tyske patruljebåter, kamper på land, de må kjempe mot sterke naturkrefter og bestige umulige fjellpartier. De ikler seg fiendens uniformer og sniker seg bak fiendens linjer. Slik skulle The Guns of Navarone med sin suksess føre til en ny krigsfilmsjanger og bane vei for utallige kloner og imitasjoner.
Til å være en britisk film hadde den et astronomisk budsjett, men den var konstruert for best mulig publikumstekke. Det er en ensemblefilm med kjente skuespillere fra USA, England og Hellas og dermed fikk filmen lokal interesse over hele verden og et stort internasjonalt publikum. Den presenteres også i stort skala med store mengder militære kjøretøy, inkludert stridsvogner, krigsskip samt en imponerende hær med soldater. Det hele var supplert fra det greske forsvaret. Innspillingsstedene var eksotiske og kulissene imponerer i høy grad. Spesielt er den tyske festningen med sine to gigantiske kanoner på Navarone et praktfullt skue!
En global superproduksjon
Der den amerikanske kommunistjakten hadde skadet produsent og manusforfatter Carl Foreman tok han igjen dette i filmens underhistorie med en informant. Filmen var ikke laget i Hollywood og var ingen klassisk krigsfilm. Dette var en av de første globale superproduksjonene og en av de første actioneventyrene. Den vant Oscar for beste spesialeffekter og har blitt en klassiker samt en av grunnmurene i krigsfilmsjangeren som det stadig vekk skrives om og om igjen.
Etter at The Guns of Navarone hadde tronet på kinotoppen i USA i 1961 skulle dens tema og suksessoppskrift med selvmordsoppdrag bak fiendens linjer bli kopiert og imitert. Et utvalg av spesialister eller gruppering med soldater som var sendt ut på oppdrag bak fiendens linjer skulle gjentas i The Train (1964), The Dirty Dozen (1967), Where Eagles Dare (1968) og et hav av lignende filmer på 1970-tallet og helt frem til nyere filmer som The Monuments Men (2014). Planen var også at Foreman og Thompson skulle fortsette suksessen.
Oppfølgeren
Da produsent Carl Foreman spurte Alistair MacLean om å skrive en oppfølger til Kanonene på Navarone, dannet dette bakgrunnen for et manusutkast han skrev og i 1967 annonserte Foreman at oppfølgeren After Navarone skulle gjenforene regissør J. Lee Thompson og skuespillerne Anthony Quinn, Gregory Peck og David Niven. Til tross for flere forsøk ble det aldri noe av filmen og MacLean skrev og publiserte romanen «Force 10 from Navarone» i 1968. Noen måneder etter lanseringen av Star Wars (1977) ble casten nok en gang offentliggjort med den nyslåtte superstjernen Harrison Ford, Robert Shaw, Edward Fox og Franco Nero med påfølgende premiere i 1978.
The Guns of Navarone er nå ute i en 4K-lansering som også inkluderer filmen på en egen Blu-ray plate. Ekstramaterialet er det samme som forrige Blu-ray utgivelse, men denne var allerede fullstappet med godt materiale så det er ingenting å si på dette. Dette er først og fremst en utgivelse for de som ikke har filmen i samlingen fra tidligere eller for de som oppgraderer til det nye formatet.