Anna lever med sin kriminelle kjæreste i Moskva og hver dag går med til å skaffe seg dop og leve en ny dag dømt til et miserabelt liv. Når ting går skeis får hun valget om å fortsette sin nedadgående spiral eller tjene landet som spion og snikmorder for KGB.

Regissør Luc Besson har siden midten av 1980-tallet levert en solid rekke filmer som har opparbeidet seg klassikerstatus og forventningene er store når han kommer med en ny film. Derimot spiller Anna på de samme tematiske knaggene han allerede har brukt i sine tidligere filmer Nikita (1990) og Léon (1994). Her resirkuleres ideer om en kvinnelig agent ikke ulikt TV-serien The Americans ispedd actionscener fra Atomic Blonde (2017) eller Red Sparrow (2018).

Velkoreografert action

Anna er dessverre for glattpolert og mangler sjarmen som trengs i denne typen film. Skuespillerne mangler nødvendig tyngde bortsett fra den kvinnelige hovedrollen Saha Luss som er filmens styrke og som bør ha en fremtid i film. Regien er middels fra en uinspirert Besson på lavgir. Filmen mangler god fortellerteknikk og har ingen nerve. Etter en kronglete og rotete start hvor historien hopper frem og tilbake i tid, begynner det som burde vært essensen i filmen. Når den kommer inn på sitt rette spor har den et spiontema og velkoreograferte actionscener som føles som klassisk Bessonsk og som er det publikum venter på.

Luc Bessons produksjonsselskap EuropaCorp har i det siste opplevd økonomiske utfordringer etter sci-fi-eposet Valerian (2017) og etter anklager mot sentrale aktører i selskapet. Det kan nesten føles som at dette har forstyrret prosessen med Anna og at den fortellerteknisk ikke har blitt riktig bearbeidet i redigeringen. Den kom aldri på kino, men har likevel gode egenskaper til to timers hjemmevideounderholdning. Anna er nå ute på DVD og Blu-ray samt VOD.