Filmbransjen er i stadig utvikling, både internasjonalt og i Norge. Det er ganske avslørende å se hva som er skjedd innenfor bransjen i løpet av de siste ti årene, og mange vil argumentere for at vi står overfor et reelt paradigmeskifte. I denne artikkelen vil undersøke spådommer om filmbransjens umiddelbare fremtid og ser nærmere på hvilke trender innenfor film som kommer til å prege bransjen i 2020.
Utvikling og paradigmeskifte
Det er flere tydelige tendenser som tegner seg i overblikksbildet over filmbransjen i dag. Blant annet ser vi en økende tendens til at filmbransjen lar seg inspirere at spillestetikk. Det kommer blant annet av den utvikling som er skjedd de siste årene i forbindelse med CGI, som hermer spillestetikken med uhyggelige nøyaktighet. Også andre spillsjangere har funnet vei inn i filmens verden. Både i visuelt uttrykk og tema ser vi hvordan fenomener som Live Casino og ikke minst Live Blackjack har manifestert seg på film med filmer som for eksempel 21 (Robert Luketic, 2008) og Casino Royale (Martin Campbell, 2006).
TV blir filmatisk
Vi ser også en økende tendens til at tv-bransjen overtar populariteten for filmbransjen og skaper en overlapning. Allerede med tv-serier som Six Feet Under og senere braksuksessen Mad Men, så vi et skifte i hvordan tv-serier etter hvert kom til å ligne film. Fordi vi ser tv-serier på en helt annen måte enn før, såkalt binge-watching hvor man ser mange episoder av gangen, så har også historiefortellingen forandret seg drastisk.
Man tar ikke cliff hangers i bruk på samme måte som før, og man kan ikke ta seg noen friheter med kontinuitet og plott. Hvis man gjenser tv-serier fra 1990- og 2000-tallet som for eksempel Venner for livet (1994-2004) og Gilmore Girls (2000-2007), som begge opplever en gjenoppstandelse på Netflix i disse dager, og ser flere episoder i strekk, legger man merke til små kontinuitetsfeil og uregelmessigheter i forbindelse med plottet man ikke hadde mulighet for å oppdage på samme måte da man så en episode i uken. Selv om Venner for livet opplever en renessanse, er det visst helt utelukket med en ny film eller sesong av den populære serien.
Strømmetjenestene overtar
Når populære strømmetjenester som Netflix og HBO får innpass på store internasjonale filmfestivaler som Biennalen i Venezia, vet vi at tv-film ikke er det det en gang var. Tv-film-begrepet har lenge vært assosiert med B-film, men siden strømmetjenester ikke har noen lengdebegrensning på filmer, åpner dette også opp for auteurer og store filmskapere til å sette sitt preg på strømmetjenestenes arv – både når det kommer til film og tv-serier. Årets utgave av Biennalen bød blant annet på Noah Baumbach’s Marriage Story (2019) og Martin Scorcese’s The Irishman (2019).
Strømmetjenestene fører også til en voldsom globalisering av film. Her hjemme har vi også fått slippe til med blant annet Hjem til jul (2019) av regissør Per Olav Sørensen. Strømmetjenestene distribuerer film fra atypiske filmnasjoner (som Norge) og åpner dermed for et helt nytt publikum. Kanskje vil SKAM-effekten vise seg igjen etter en sånn produksjon?
Hva fremtiden vil bringe
Det er vanskelig å spå helt nøyaktig hva fremtiden vil bringe, men den tendensen vi ser til at strømmetjenesteformatet finner veien inn i den mer anerkjente delen av filmbransjen, vil nok neppe snu med det første. Den filmatiske tv-serien, hvor både uttrykk og budsjett matcher blockbusterfilmer i stor skala, er nok også en trend som er kommet for å bli og som vil få enda større plass på lerretet og på datamaskinen i 2020. Vi ser også en tendens til at CGI-effekter, som kan vekke selv døde filmstjerner som James Dean og Carrie Fisher til live, kan bli en etisk utfordring, og en helt ny tendens innenfor film, i tiden som kommer.