Når det kommer til superhelter og tegneserier tenker man stort sett på to selskaper. Marvel og DC. Men det er flere selskaper som også bryner seg på denne sjangeren, om i litt mindre skala.

En av de er Superhetl, som har sin egen superheltverden de opererer i. Det var vel bare et spørsmål om tid før de også ville ha en bit av superheltkaka, og har nå kommet med sin første superheltfilm i hva som skal bli et stort nytt univers av superhelter få har hørt om. Bloodshot. Med en uvanlig mimikk-løs Vin Diesel. Er det noe å samle på? Egentlig ikke.

Vin Diesel spiller Ray Garrison, en soldat som blir drept. Så blir han vekt til live med superkrefter i form av nano-botter som har erstattet blodet hans. Deretter vil han ha hevn på den som drepte han, og kona hans. Men ting er kanskje som de virker. Det er med andre ord en typisk opprinnelse-historie. Det er et problem at filmen ser ut til å rase forbi ting som kanskje kunne vært nyttig for publikum å få sett. Å komme fort til hovedmenyen er på ingen måte en dårlig ting, men Bloodshot vet ikke hva hovedmenyen er, og vi som publikum mister ting som kunne fått oss til å bry oss. Selvfølgelig vil de vise oss kule ting, men om de tingene ikke er så kule, må vi i hvert fall få sjansen til å bry oss.

Merkelig film

Bloodshot er en veldig merkelig film. Den er strukturert om en manisk depressiv 10 åring, og har mange deler som føles som vidt forskjellige filmer. I tillegg er alle delene et koldtbord av generiske superhelt og science fiction plottelementer. Det er som om de har trukket forskjellige nøkkelord ut av en hatt og ikke gjort seg flid med å få det til å henge sammen. Det er en blanding av Robocop, The Matrix og Memento (noe som er litt gøy siden Guy Pearce spiller i denne). Det er også en dæsj med John Wick eller The Equalizer. Det høres i utgangspunktet ut som noe som kan bli sært og spesielt nok til å virke, men det blir bare et puslespill hvor man tvinger sammen biter som ikke passer. Veldig lite motivasjon gir mening, og det er heller at lignende scener var i lignende filmer, så da må vel de også gjøre det samme. Selv om det er veldig rart at de gjør det.

Vin Diesel gjør heller filmen ingen tjenester. Jeg kan ikke huske å ha sett han så lite engasjerende før. Han er kanskje ikke den beste skuespilleren, men han har en sjarm som kommer frem når man bruker han riktig. Det ser det ikke ut til at de har klart her. Jeg mistenker at noe av problemet ligger i manuset eller regien. Vin Diesel er som en robot i filmen, og reagerer deretter. Det er null spill i ansiktet og har sjeldent sett han dårligere. Det skal sies at jeg har alltid hatt et svakt punkt for Vin Diesel siden Pitch Black. Det kan være at det er bevisst, men det er akkurat nok de til at det også mister den eventuelle effekten det kunne hatt.

Ikke allverdens action

Når det kommer til actionscenene så er Bloodshot midt på treet. Den har scener som er ganske kule, og andre som faller litt sammen. Det er ingen virkelige høydepunkt, og den går akkurat for langt inn i tegneserieverden til at det blir realistisk, men ikke langt nok til at de kan gjøre noe spennende med det. Det er ingen interessante innganger til hvordan de gjør actionsekvensene, og jeg er ikke tvil om at med litt kreativitet så kunne mye ha skjedd. En film med et lignende utgangspunkt er Upgrade som kom ut for noen år siden. Den hadde nok mye mindre budsjett, men har noen av de mest interessante og kreative actionsekvensene i nyere tid. En sånn tilnærming burde de hatt her.

Vi er bortskjemte når det kommer til superheltfilmer, og det må noe særegent til for at det skal skille seg ut. Bloodshot blir alt for generisk, og historien er alt for dårlig og forferdelig satt sammen til at det kan gi noe spesiell uttelling. Ja, det er øyeblikk som underholder, men det er få og du sitter hovedsaklig igjen med at dette har du sett før, bare bedre.