Nordmenn er generelt sett et stolt folkeslag, og vi liker å levere kvalitet og imponere andre med godt arbeid. Slik er det også i filmindustrien. Noen ganger leverer vi virkelig høy kvalitet, men det finnes også en god del tilfeller der kvaliteten er alt annet enn imponerende. Vi skal se nærmere på det beste og verste av norske filmer.
Gode filmer for godt selskap
Det er utvilsomt mange filmer vi kan være stolte av. Selv om mange foretrekker Hollywood-filmer med gedigne budsjetter, superstjerner i hovedrollene og fascinerende effekter, er det ikke nødvendigvis slik at god kvalitet trenger å koste så mye. Det å kose seg med en god film er noe de aller fleste nordmenn er svært glade i. Mange har filmkvelder med venner og kjente i godt selskap. Noen liker også å spille spill, enten det er brettspill, casinospill slik man finner på sider som folkeautomatencasino.com f. eks, eller andre morsomme selskapsleker.
Mange filmer å være stolte av
Det er på tide å se nærmere på noen av de største filmfavorittene her til lands, og vi mener det er mer å være stolt av enn å skjemmes av.
Flåklypa Grand Prix
Denne klassikeren fra 1975 er en av de mest legendariske norske filmene, og har mottatt enormt mye ros både innenlands og utenlands. Ivo Caprinos mesterverk har gledet både gammel og ung gjennom mange år, og flere generasjoner har latt seg sjarmere av Reodor Felgen og hans trofaste medhjelpere, Solan Gundersen og Ludvig.
Elling
Denne sjarmerende filmen fra 2001 er basert på Ingvar Ambjørnsens suksessroman «Brødre i blodet», og er regissert av Petter Næss. I hovedrollene finner vi dyktige Sven Nordin og Per Christian Ellefsen, som begge leverer til toppkarakterer på filmlerretet. Filmen ble en enorm kinosuksess og både gammel og ung strømmet til de lokale kinoene for å få med seg dette mesterverket.
Max Manus
Filmen fra 2008, som er regissert av Joachim Rønning og Espen Sandberg, er basert på den virkelige historien om Max Manus, en motstandsmann og soldat i Kompani Linge, som ble en storsabotør i Norge under andre verdenskrig. Max Manus ble godt tatt imot av både filmkritikere og publikum her til lands.
Dis – tidenes dårligste norske film?
Hvis man spør nordmenn om hva som er den dårligste norske filmen gjennom tidene, er det mange som kommer til å svare Dis. Filmen fra 1995 som er regissert av Aune Sand, ble blant annet kalt et makkverk av norske kinosjefer. Enkelte anmeldere så seg faktisk nødt til å justere terningsskalaen for å kunne gi filmen terningkast 0! De fleste andre lot det være med å gi filmen en 1-er. Filmen budsjett var på 300 000 kr, og den handlet om seks menneskers møter og kjærlighet i ulike byer rundt omkring i verden.
Vi må uansett kunne være så rause og si at norsk film generelt sett leverer flere filmer av høy kvalitet enn filmer i Dis-kategorien. Selv om vi ikke har de samme budsjettene å konkurrere med som Hollywood, har norsk film gang på gang vist at kvalitet trenger ikke nødvendigvis å koste skjorta.