Women Talking kan sees på som et slags tredjekapittel til Peter Weirs Picnic at Hanging Rock og Sofia Coppolas The Virgin Suicides.

Det som slår meg etter å ha sett Women Talking (2022) er at den kan sees på som et ytterligere bidrag til to tidligere filmer som også dreier seg om underfortalte mysterier skildret på et hypnotisk og poetisk vis. Med sitt underlig ubehag får man en sterk trang til å se igjen Peter Weirs Picnic at Hanging Rock (1975) som igjen hadde stor påvirkning på Sofia Coppolas The Virgin Suicides (1999).

2022 var nok et år hvor en overveldende stor mannlig andel filmskapere sto bak de 100 største amerikanske filmene. Women Talking (2022) som ble lansert på kino i mars her hjemme havnet aldri i selskap med disse 100 filmene. Til gjengjeld var den blant de bedre og ikke minst regissert av en kvinne. Filmen er produsert av Frances McDormand for Brad Pitts produksjonsselskap Plan B, manusforfatter og regissør er Sarah Polley og den har skuespillerinner i alle ledende roller.

Oscar for beste adapterte manus

Women Talking vant Oscar for beste adapterte manus under Oscar-utdelingen i 2023, men ble kun sett av i overkant av 7000 på kino i Norge. Den fortjener et langt større publikum og er for øvrig et briljant eksempel på hvordan minst mulig forhåndskunnskap gir best mulig utbytte for seeren. Filmen begynner med en fortellerstemme som introduserer oss for noe mystisk som har funnet sted.

I et lite lukket samfunn har kvinner og jenter våknet med merker i underlivet over mange år, men det har blitt avfeid som ren fantasi eller at det er djevelske makter som står bak. Det har skjedd med både gamle og unge i denne kolonien, men så blir noe observert. I all hemmelighet begynner en håndfull kvinner i dette samfunnet å diskutere om hva de bør gjøre med denne uretten som har blitt begått mot dem.

Maktesløse

Skal de bare la ting fortsette som før? Skal de tilgi, eller skal de rett og slett forlate samfunnet? Det argumenteres for og imot om de ønsker sikkerhet og sitt vante liv eller frihet. Kvinnene befinner seg nederst på rangstigen og har ingen innflytelse. De kan ikke lese da det kun er menn som skal lære ting. Kvinner er undertrykt og det blir utført intern justis i dette samfunnet. Deres største frykt er å bli utstøtt og dermed miste sin plass i himmelen. Diskusjonen foregår høylytt og ampert, men de har svært begrenset tid til å avgjøre det hele.

Les også Blu-ray: «Till» – Sterkt drama skjult bak kryptisk tittel – CINEMA

Kropp er tabu i dette høyst religiøse trossamfunnet. Med en poetisk og gjennomgående fortellerstemme er dette en gjenfortelling og skildring om hva som skjedde. Det er en dialogpreget film, et slags kammerspill. Det handler, som tittelen indikerer, om en håndfull kvinner som diskuterer et for dem umulig dilemma. Deres samtaler foregår hovedsakelig i skjul på loftet i en låve supplert med scener fra utsiden. Sett bort fra August er det kvinnelig verden avskilt fra mennene som kun er diffuse karakterer i bakgrunnen.

Vakker grusomhet

Women Talking er en visuell lekkerbisk filmet på dyktig vis av filmfotograf Luc Montpellier og satt sammen på utsøkt vis. Mektig og melankolsk musikk er levert av islandske Hildur Guðnadóttir som tidligere har komponist Joker (2019) og nylige Tár (2022). Med et enkelt premiss og kompliserte valg har dette blitt både interessant og spennende. Strålende skuespill får vi med den bastante Salome (Claire Foy) som er bestemt på å bli og slåss. Mariache (Jessie Buckley) mener de skal bli i samfunnet, men at de må tilgi. Den reflekterte og opplyste Ona (Rooney Mara) er gravid og beundres av August (Ben Whishaw). Etter å ha gått på universitetet utenfor det lukkede samfunnet er han den skriveføre og eneste mannen på loftet.

Dette er en sterk, viktig, rørende og vakker historie som er basert på, men modifisert fra virkelige hendelser. Den er et resultat av kvinnelig fantasi, blir det påpekt innledningsvis i filmen som er basert på boken «Kvinnene snakker» som ble utgitt på norsk i 2019. Her hadde forfatter Miriam Toews skrevet en historie om virkelige hendelser som skjedde med kvinnelige mennonitter i perioden 2005 til 2009. Hun uttalte at romanen var en reaksjon gjennom fiksjon.

Tidløs

Det er en illusjon om fortid her. Amish var et resultat av utbryterne fra Mennonittene og med sin mystikk i et religiøst trossamfunn kan den tidvis minne om samfunnet i The Village (2014). Med sine nedtonede farger og gammeldagse klær kan handlingen tidsmessig foregå når som helst. De lever en konservativ liv basert på jordbruk, i et lukket samfunn utenfor omverden. Med sin poetiske visuelle stil og eksistensielle spørsmål i sentrum gis det dessuten assosiasjoner til Terrence Malicks filmografi.

Les også En gjennomgang av Terrence Malicks samlede filmografi – CINEMA

Women Talking er utgitt på DVD og Blu-ray.