5 filmer du må se før «Kingdom of the planet of the Apes»

Kingdom of the planet of the Apes er den nye i en lang rekke filmer. Hierarkiet mellom mennesker og aper er snudd opp ned i og tidslinje nærmer vi oss opphavsromanen.

Hva er Kingdom of the planet of the Apes og er det en fortsettelse av tidligere filmer eller en ny frittstående film?  Hvor mye forhåndskunnskap trenger man før man ser den, og eventuelt hvilke filmer fra franchisen bør man ha sett i forkant? Dette er tross alt en av de ti mest innbringende sci-fi franchisene i historien.

De tre forrige filmene regissert av Rupert Wyatt og Matt Reeves fulgte livsløpet og tok utgangspunkt i apen Caesar. Kingdom of the planet of the Apes fortsetter i samme univers, men rundt 300 år etter War of the Planet of the Apes. Caesars arv har gått tapt. Nå legger den unge apen Noa ut på en reise for å finne frihet etter at klanen hans blir tatt av tyrannen Proximus Ceasar. Han vil bruke dem som slaver i jakt på menneskelig teknologi.

Ettersom det er en frittstående film løsrevet fra forrige trilogi, er det nye karakterer og et nytt sted. Det har blitt foretatt et kreativt bytte og Wes Ball som laget The Maze Runner-trilogien har nå regien. Ball har uttalt at Kingdom of the planet of the Apes er en del av en større historie og at det allerede fra starten av var planlagt som en ny trilogi. Her er en gjennomgang av de fem Apes-filmene du bør ha sett og hvorfor:

Originalen: Planet of the Apes

Det var her det hele startet. Planet of the Apes (Apeplaneten, 1968) var basert på romanen til Pierre Boulle som også skrev romanen bak suksessen The Bridge on the River Kwai (Broen over Kwai, 1957). Det var i en tid preget av frykt for atomkrig og det var sci-fi filmens gylne periode. Den hadde premiere et år før mennesket tok sitt første skritt på månen, den ble sluppet samme år som 2001: A Space Odyssey (2001: En romodyssé, 1968) og Planet of the Apes ble en av de mest suksessfulle filmene dette året. Det var mennesker i kostyme og med sminke, men det var grandiost og så suksessfullt at konseptet fortsetter på film i dag.

Et mannskap om bord et romskip har en teori. Ettersom de kjører med lysets hastighet så har jorden blitt nesten 700 år eldre siden de forlot den. Alle de kjenner er døde nå som jordens nye tid viser år 2673. Da romskipet endelig lander, og de våkner fra sin søvn viser det seg derimot at det er år 3978. Kvinnen om bord er død og de gjenværende er Dodge, Landers og sjefen Taylor (Carlton Heston).

De har landet på en slags ørkenaktig planet 320 lysår fra jorden, men vet ikke helt nøyaktig hvor. Det som møter dem, er primitive mennesker som blir jaktet på av bevæpnede aper til hest. Mens menneskene ikke har noe språk, kan apene snakke og de tar til og med bilder av seg selv sammen med sine jakttrofeer. På apeplaneten er apene smarte mens menneskene er dumme. Den ene apen, Dr. Zira, er adferdsforsker og mener at aper derimot kan lære noe fra mennesker.

Mennesker har ingen rettigheter under apeloven og det er hint av kritikk mot utnyttelse og jakt på dyr. Det som den gang var sci-fi av ypperste nivå har i dag dessverre tapt seg noe. Filmen føles noe datert. Den er repetitivt og har lange partier med kammerspill-aktig scener filmet i studio. Men den legger premissene for de moderne filmene i franchisen og ikke minst har den et av filmhistoriens mest slående sluttpoeng.

Nyinnspillingen: Planet of the Apes

Filmer regissert av Tim Burton er alltid seerverdig. En nyinnspilling av Planet of the Apes hadde vært planlagt siden 1988 og et stort antall regissører var involvert på en eller annen måte, deriblant Oliver Stone og James Cameron. Planet of the Apes (Apeplaneten, 2001) var fortsatt basert på Boulles roman, men den gikk mer rett på sak og hadde noen andre løsninger enn den opprinnelige filmen. Det er derfor ingen nyinnspilling, men en nytolkning.

Kaptein Leo Davidson (Mark Wahlberg) befinner seg i sitt andre år på en romforskningsstasjon. Året er 2029 og de har oppdaget en elektromagnetisk storm. En kapsel med en trent ape skytes inn i stormen, men forsvinner. I en annen kapsel reiser Leo inn i stormen for å redde sin ape, men kapselen krasjlander på en planet hvor apene hersker. Leo havner midt i en jakt hvor primitive mennesker blir fanget av mektige aper.  Apegeneral Thade har et stort ønske om å utrydde alle mennesker på planeten og kun Leo kan stanse dette folkemordet.

Det man kan bemerke seg er at menneskene nå kan snakke og at Leo er den eneste som har skytevåpen. Filmen tilfører kanskje ikke all verden til franchisen, men byr på en interessant og alternativ vending på apenes opphav og deres evolusjon. Avslutningsvis går den også andre veier enn originalfilmen. Mens originalen hadde hint av kritikk mot jakt på dyr er denne filmen et varsel om en kommende økologisk katastrofe på jorden. Skogen ble hugget ned, apene døde og deres frelser kom fra oven, dette er deres skapelsesberetningen. Filmen kan både sees på som Bibel-kritisk samtidig som Leo kan sees på som en reddende messias.

Burton hadde med seg Danny Elfman til å lage musikken mens Rick Backer var ansvarlig for apekostymene. Det som gjør filmen spesiell er at den er den siste i franchisen som bruker mennesker i sminke og kostyme. Senere tilskudd bruker motion capture og CGI. Mens Wahlberg underpresterer er filmens store styrke Tim Roth som den hissige og skumle general Thade, en av filmhistoriens aller skumleste skurker. Med ubesvarte spørsmål legger den opp til en interessant fortsettelse og muligheter for en fornyelse av franchisen, men filmen fikk middels kritikker og studioet skrinla eventuelle oppfølgere.

Nytt forsøk: Rise of the Planet of the Apes

Rise of the Planet of the Apes (2011) er filmen som startet en ny trilogi av apefilmer. Rupert Wyatt var ikke noen prominent regissør og manusforfattere hadde også relativt beskjeden bakgrunn. Likevel var dette en storsatsing fra 20th Century-Fox. Det gamle konseptet til Boulle ble ignorert, men samtidig var filmen i tråd med hans univers. Nå fikk vi en opprinnelseshistorie til hvordan det hele startet. Menneskene er i kontroll, men gradvis starter evolusjonen til apene slik vi kjenner dem fra tidligere filmer. Det menneskelige samfunnet står ovenfor en kollaps.

Forskeren Will Rodman (James Franco) jobber med å finne en kur mot Alzheimer for å stanse sin fars negative utvikling. Hans store oppdagelsen er genterapi som får hjernen til å skape egne celler og dermed klarer å regenerere seg selv. Dette blir testet ut på aper og bieffekten er at de blir smartere. Et av forsøksdyrene havner hjemme hos Will, men Caesar viser voldelige tendenser og havner hos dyretilsynet. Undertrykt av mennesker starter Caesar et opprør.

Rise of the Planet of the Apes er uvanlig der den forteller historien fra dyrenes perspektiv. Det er forskningsaper, aper fra sirkus eller dyrehager samt aper som har blitt omplassert. De har hver sin og ulik bagasje. Denne gangen er det ikke mennesker i kostyme og sminke, men karakterer skapt med motion capture og datateknologi. På uvanlig vis skal publikum knytte følelsesmessig bånd der vi følger den komplekse Caesar og apenes gradvise utvikling av intelligens. De lærer seg å tenke, organisere seg og starte et opprør.

Filmen går nye veier, både i tone, stil, tema og fortelling. Tema er tukling med naturen, dyreforsøk og etikk. Sett i lys av koronaandemien var den forut for sin egen tid. Det er noen skremmende likheter til covid og filmuniversets apeinfluensa. Det er ikke noen nyinnspilling, dette er en opprinnelseshistorie og starten på det hele. Et nytt lag og nivå tilføres slik til universet og franchisen. Dette er Caesar sin historie og en utmerket start på en ny trilogi.

Oppfølger: Dawn of the Planet of the Apes

For første gang siden Beneath the Planet of the Apes (Apeplanetens hemmelighet, 1970) ble det laget en oppfølger i franchisen. Matt Reeves med erfaring fra storslått spetakkel som Cloverfield (2008) og det rørende vmpyrdramaet Let Me In (2010) fikk oppgaven med å regissere Dawn of the Planet of the Apes (2014). Nok en gang følger vi apene og deres samfunn. De er hovedkarakterene og de har steget på evolusjonsstigen.

Ti år har gått siden Caesars opprør. Apene har grunnlagt en ny sivilisasjon i skogen utenfor San Francisco mens menneskeheten er antatt utdødd. Caesar har fått to sønner. Uventet dukker det opp en gruppe mennesker i deres skoger. Malcolm (Jason Clarke) forsøker å starte opp et kraftverk for å gi energiforsyning og et nytt håp til menneskekolonien i San Francisco. Caesar og Malcolm danner en motvillig våpenhvile, men militante grupperinger på begge sider fører til at det snart brygger opp til en krig mellom aper og mennesker.

Relativt fredelige Caesar og Malcolm danner motvillig en våpenhvile for å skape fred i begge leirer. Slik kan mennesker og aper leve side om side. På den andre siden har vi to antagonister som ønsker noe annet. Apen Koba er et alternativ til Thade mens Dreyfus (Gary Oldman) er våpenhisseren blant menneskene. Filmen kan sees på som en transportetappe som bygger bro mellom første og siste del i trilogien.

I et gjensyn med filmen i dag er også den skremmende aktuell. Dawn of the Planet of the Apes utbroderer ytterligere hvordan et virus ble skapt i et laboratorium og hvordan apeinfluensaen førte til karantene, uro, opptøyer, unntakstilstand, ikke ulikt det vi i nyere tid opplevde under pandemien. Verdenssamfunnet sto ovenfor en totalkollaps og en kamp for overlevelse utspilte seg mellom mennesker.

Trilogi komplett: War for the Planet of the Apes

Den moderne trilogien avsluttes av Matt Reeves med War for the Planet of the Apes (2017). Nå har det gått 15 år siden apeinfluensaen. Denne gangen er mennesket apenes store trussel. Konflikten har eskalert, det er ikke lenger mulighet for noen våpenhvile. Studioet var svært fornøyd med forrige film og hyret raskt Reeves til avslutningen. Spesialeffekter holder et høyt nivå gjennom forbedret motion capture utført av Weta Digital, samme selskap som sørget for likedan effekter i Avatar. Apene har fått hver sine særtrekk og særegenheter som gjør dem til gode og troverdige karakterer.

En nådeløs oberst (Woody Harrelson) har blitt sendt for å ta Caesar og hans stamme med aper. De blir tvunget til å flykte og finne seg et nytt hjem, men de blir stadig innhentet. Apene må tåle store tap og Cæsar blir tvunget til å lede et oppdrag for å hevne sitt slag. Caesar skal hevne seg på obersten for alle aper som har gått tapt. Underveis plukker Caesar, Maurice og to håndlangere opp den stumme jenta Nova.

I kontrast til den opprinnelige Planet of the Apes blir nå aper fanget av mennesker og plassert i en slags konsentrasjonsleir hvor de blir tvunget til å slave uten verken mat eller vann. Det meste av kommunikasjonen til apene foregår på tegnspråk med undertekster og slik er denne trilogien i en særstilling. Caesar må avslutte sin rolle som apenes store leder og redde sin stamme.

Mens de to første filmene i denne trilogien tok seg store kreative friheter, bygger tredjefilmen en slags bro til originalserien og spesielt Battle for the Planet of the Apes (1973). Dawn of the Planet of the Apes var inntektsmessig franchisens største suksess med War for the Planet of the Apes hakk i hæl. Årsaken til at det tok syv år fra trilogien til Kingdom of the Planet of the Apes skyldes at Disney kjøpte studioet 20th Century Fox i 2019 og trengte tid for å planlegge apenes videre skjebne.